Øvelse for vernepliktige i den søndenfjeldske flyveavdeling sommeren 1923. Fem britisk toseters kamp- og rekognoseringsfly av typen Bristol Fighter klargjort for formasjonsflyging....
I tiden rundt 1912 – 1916 fikk både Hæren og Marinen egne «Flyvevesen» - med ansvar for å utføre rekognoserings- og oppklaringsoppdrag for henholdsvis hærstyrker på bakken og Marin ...
I tiden rundt 1912 – 1916 fikk både Hæren og Marinen egne «Flyvevesen» - med ansvar for å utføre rekognoserings- og oppklaringsoppdrag for henholdsvis hærstyrker på bakken og Marinens flåter til havs. Sønnenfjeldske flyavdelings hovedsete ble lagt til Kjeller, hvor både flyskolen (1914) og flyfabrikken (1916) etter hvert ble lokalisert.
Første verdenskrig var knapt over, før den 19 år gamle Johan Stang ble tatt opp som flyelev. Etter gjennomført rekruttskole på Fredriksvern (Stavern) i august 1919, flyttet han og medelevene inn i den nye kasernen på Kjeller, for å ta fatt på den ettårige flyopplæringen. Det ble undervist i navigasjon, meteorologi og bruken av sambandsutstyr, i tillegg til alminnelig befalsopplæring, før selve flyundervisningen tok til. De vernepliktige flygerne hadde fire års plikttjeneste med rundt 6 ukers sammenhengende repetisjonsøvelser hvert år. Fra 1917 kunne offiserer ta det som etter hvert ble en halvårig «Speiderskole» - med opplæring i observasjon, fotografering, samband og bruk av våpen om bord i fly. I hele mellomkrigstiden var flyvesenets oppgave å være en støttefunksjon til styrkene på bakke eller hav og ble en selvstendig våpengren først i 1944.
Stangs kull fikk sin flyopplæring på toseters skole- og rekognoseringsfly; med plass til elev og lærer eller speider. Hans første treningsfly var et fransk Farman Longhorn. Flytypen kom i en rekke ulike versjoner og var i bruk fra 1916 og utover på tidlig 1920-tallet. Farman Shorthorn og det noe mindre britiske BE 2E og en egen kjeller-bygd variant av dette flyet; T1.B ble også brukt til opplæring. Flyene var svært enkle konstruksjoner utstyrt med svake og lite driftssikre motorer.
I vinterhalvåret ble hjul byttet ut med ski-understell. Hæren holdt årlige vinterøvelser fra og med 1917.
De fleste flyene ankom i kasser for å bli montert sammen på flyfabrikken på Kjeller. En rekke fly ble etter hvert også produsert på lisens. Alt av vedlikehold, reparasjoner og klargjøring ble utført ved verkstedet. Fra 1917 fikk Hæren en egen toårig utdannelse for flymekanikere.
SubjectØvelse for vernepliktige i den søndenfjeldske flyveavdeling sommeren 1923. Fem britisk toseters kamp- og rekognoseringsfly av typen Bristol Fighter klargjort for formasjonsflyging. Hærens Flyvevesen brukte disse flyene i tiden 1921 - 1933.
Albumtekst: Fra Söndenfj. avd. övelser sommeren 1923.
Klar til start for formationsflyvning.
Johan Stangs fotosamling 1919 – 1923 (1925).
Fotoalbum etter flygeren Johan Adolf Bødtker Stang (1900 – 1929), med bilder og avisutklipp fra perioden 1919 – 1925; den militære og sivile flygingens barndom. De første bildene i albumet ble tatt under hans tid på rekruttskolen på Fredriksvern (Stavern) og mens han gikk på Hærens Flyveskole på Kjeller i 1919 – 1920. Senere følger bilder tatt i forbindelse med repetisjonsøvelser i Hærens Flyvevesen (1921 – 1923) og under sivile oppdrag somrene 1921 og 1922. Alle motivene er – unntatt en håndfull – direkte tilknyttet militær og sivil luftfart på første halvdel av 1920-tallet.
Stang har også fanget motiv som følge av at han tilfeldigvis oppholdt seg i hendelsenes sentrum, som da det britiske Henley Page-flyet med Tryggve Gran om bord, landet på Kjeller sensommeren 1919.
Under Stangs opphold på Fagernes i forbindelse med vinterøvelsen i 1921, ble den første nordiske vinterflystevnet arrangert fra Kjeller flyplass. Derfra finnes det bilder tatt da deltagerne i Distanseøvelsen mellomlandet på det islaget Strondafjorden.
De siste bildene i albumet er et flyfoto av Flystasjonen i Kristiansand (1924) og bilder fra et besøk hos den franske flyprodusenten Breguet i 1925.
Stang døde av tuberkulose i 1929.
De fleste motivene har gode albumtekster. På rundt halvparten av bildene ses tydelige spor etter nedbryting og enkelte motiv har dessverre gått helt tapt.
Av albumtekstene framgår det at mange av bildene er tatt av alt fra venner og medelever, profesjonelle fotografer eller av tilfeldige passasjerer om bord i hans sjøfly N.3. Vi har antatt at om ikke annet er oppgitt, så var Stang fotograf.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».