Den provisoriske brua som ble bygd ved sida av den store Minnesundbrua, der hvor Vorma renner ut av Mjøsa, i Eidsvoll kommune på Øvre Romerike, etter at norske militære hadde spren...

Boka «Perler på et spor – en reise i jernbanens kulturminner» (utgitt av Jernbaneverket i forbindelse med kulturminneåret 1997) forteller følgende om jernbanebrua på Minnesund:

«Fagverksbroer
En av landets største jernbanebroer er Minnesund bro med totallengde 362 m. Den første broen her ble bygd i 1879. Hovedspennets monumentale murpilarer ble tegnet av statsarkitekt i Christiania, B. Lange, mens A. J. Peterson sto for den øvrige- konstruksjonen. Jernoverbygningen ble lever av det tyske firmaet A/G Harkort i Duisburg. Broen vakte oppsikt i samtiden og er b l. a. avbildet i bokverket «A Hundred Years of German Bridge Building», som ble utgitt til Paris-utstillingen i 1900.

Nye murpilarer for hovedspennet måtte bygges i 1913, da en senere senkning av Mjøsa ville bringe pilarenes stabilitet i fare. Nye pilarer ble bygd ti meter bak de gamle, etter Langes tegninger. Det nye hovedspennet fikk derfor en spennvidde på 82 m, 20 m lengre enn det gamle. Det ble utført som en buekonstruksjon og ble montert over det gamle spennet, mens trafikken fortsatt gikk på dette. Broen ble bygd som en kombinert vei- og jernbanebro, idet det ble anlagt veibane på utkragede konsoller på begge sider. Disse ble fjernet i 1965, da den første veibroen over Minnesund var ferdigbygd.»

Tirsdag 23. januar 1912 publiserte avisa Akershusposten denne teksten om bruprosjektet på Minnesund:

«Jernbanebroen ved Minne.
En vanskelig Ombygning.
Statsbanerne er nylig gaat i gang med et stort og vanskelig Arbeide, Ombygningen af Landets længste Jernbanebro, Broen ved Minnesund.

Den gamle Bro var en av vore vakreste: den er ofte omtalt med stor Anerkjendelse i fremmede Tidsskrifter; den var konstrueret av Broingeniør Petersen, Pillarerne tegnet av Stadsarkitekt Lange. Midspændet var 60 meter, Spændet østenfor 40 Meter; derefter kom 5-6 mindre Spænd paa hver Side.

Ombygningen skal ske paa den Maate at de to midterste Pillarer rykkes ind, saa største Spændvidde blir 82 meter, halvanden Meter kortere end det største Jernbanespænd i Landet. De nye Pillarer faar samme Udseende som de gamle, men bygges helt og holdent av Granit. Over dem lægges en Bue med Strækbaad, som bærer selve Jernbroen. Samtidig er Ombygningen av det store Spænd, foregaar Ombygningen at de to tilstøtende paa hver Side, saaledes at to Spænd paa den ene Kant slaaes sammen til et, og Broen blir fuldstændig symmetrisk. I Jernbanens Brokontor arbeider 6 Mand med Konstruktioner og Tegninger og vil bli optat med det Arbeide minst et halvt Aar. Planlæggelsen utføres av Avdelingsingeniør Eriksrød.

Til begge Sider for de tre nye Spænd beholder man foreløpig den gamle Bro; men det er vel ikke tvilsomt, at ogsaa den maa ombygges om en 5-6 Aar, naar Dovrebanen begynder med tungt Materiel.

Den Ombygning, som nu finder Sted bil koste 300 000 Kroner. Paa det løpende Budget er det bevilget 150 000 Kroner av Stortinget. Dessuten er det Forutsætningen, at Glommens Brukseierforening skal betale Statsbanerne ialt omkring 260 000 Kroner for de Forandringer ved Jernbanens Broer langs Mjøsen og Vormen som blir en nødvendig Følge av Mjøsreguleringen. Paa Minnebroens Part falder derav omkring 150 000. Endvidere har Eidsvolds Kommune allerede nu bevilget 21 000 Kroner som forskudsvis Distriktsbidrag til et senere Veianlæg, mot at Spændene gjøres saa sterke, at der senere kan lægges Kjørebroer over Broen paa hver Side av Jernbanelinjen.

Fundamenteringsarbeidet for de nye Pillarer begyndte mellem Jul og Nytaar; i Vinter er det Meningen at faa Pillarernes underste Klosser færdig og komme saa høit op at det fortsatte Arbeide ikke skal hindres av høieste Vaarflom. Pillarerne er allrede hugget færdig i Granit, og vil bli lagt op i Sommerens Løp, saa tre av dem blir ganske færdig til Oktober. Den fjerde kan av forskjellige Grunde først paabegyndes til Høsten og maa opføres i Løpet av næste Vinter i indebygget opvarmet Rum. Imidlertid vil man allerede til Sommeren, saasnart Flommen synker begynde at sætte op Træunderbygningen, som skal støtte Broen saa længe Arbeidet varer og delvis ogsaa bære Togene, eftersom man maa fjerne Dele av den gamle Bro, naar man begynder Monteringen av selve Jernoverbygningen. Der arbeides først paa de to mindre Spænd paa Siderne; det store Midtspænd haaber man at ha færdig i de første Dage av April 1913. I Mai vil da det hele Arbeide være færdig.»

Tirsdag 18. november 1913 trykte Eidsvold Blad følgende tekst om ombygginga av jernbanebrua ved Minnesund:

«Minnebroen.
Kjørebro om 3 a 4 aar?
Avdelingsingeniør H. Tønnesen holdt forleden i Norsk ingeniørforening et interessant foredrag om «Nye broer ved statsbanerne». Han ga i dette foredrag følgende oplysninger om Minnebroen:

«Ombygningen av Minnesund bro blev fuldført i vaar. Den blev bygget i 1879. Denne bro blev ogsaa underkastet revisionsvberegning i 1890-aarene. Det viste sig da, at den efter nutidens fordringer hadde flere svake punkter. Broen hadde for øvrig ved Mjøsreguleringen faat en farlig skavank. Lavvandstanden i Mjøsen er ved reguleringen sænket ca. 1,50 m. Herved blev fundamentet tørlagt, og der opstod fare for, at pælene og pælerosten, som de er fundamenteret paa, skulde raatne i aarenes løp. Det samme var tilfældet med en del andre broer paa Eidsvold-Hamarbanen. Der blev da av jernbanebestyrelsen optat forhandlinger med Brukseierforeningen om erstatning for skaden. Disse forhandlinger, som strakte sig over flere aar, resulterte i februar 1912 i en overenskomst, som gik ut paa, at Brukseierforeningen skulde betale jernbanen en gang alle 260 000 kr. i erstatning. Herav faldt 160 000 kr. paa Minnebroen.

Den endelige plan for broens ombygning blev approberet i december 1911. Den nye jernoverbygning er gjort saa sterk, at man senere kan bygge en kjørebane for veitrafik hvilende paa konsoler paa hver side av broen. Her er et sterkt krav oppe om at faa en veiforbindelse paa dette sted. Nu brukes færger. Eidsvold kommune har bevilget 21 000 kr. for at gjøre midtpartiet av broen sterkt nok ogsaa for veitrafik. Her gjenstaar imidlertid endnu at ombygge endepartierne av boen før degnne veiforbindelse kan etableres. Dette blir sandsynligvis iverksat i 1916 eller 1917. Til den ombygning som er foretat er medgaat ca. 400 000 kr.»

Efter dette skulde man altsaa ha godt haab om at faa den længe ventede kjørebro over Minnesund om 3 a 4 aar.»

Collapse text