Kraftverksdammen ved Rånåsfoss i Sørum kommune på Øvre Romerike, fotografert fra den vestre elvebredden i 1934. Dette anlegget ble bygd for Akershus fylke i perioden 1918-1922, men...
SubjectKraftverksdammen ved Rånåsfoss i Sørum kommune på Øvre Romerike, fotografert fra den vestre elvebredden i 1934. Dette anlegget ble bygd for Akershus fylke i perioden 1918-1922, men ett av de seks aggregatene var i drift alt i 1921. Rånåsfossen var egentlig en cirka 4 kilometer lang serie av stryk med et samlet fall på om lag 12 meter. Rånåsfoss kraftverk utnytter imidlertid ikke bare dette fallet, men hele elvestrekningen opp til undervannet ved det neste kraftverket ovenfor, ved Funnefossen lengst nord i Nes kommune, en strekning på drøyt to mil. Magasinet fikk dermed et areal på om lag 10 kvadratmeter. Sjølve kraftstasjonen ble plassert ved den østre elvebredden, og i forlengelsen av denne ble det støpt en 186 meter lang og 18 meter høy. Nærmest kraftstasjonen hadde dammen et isløp. Deretter fulgte to regulerbare, 50 meter lange sektorløp, som da anlegget var nytt ble omtalt som de største i Europa, og et 45 meter langt valseløp.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte mange av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».