Photo: Bergens Sjøfartsmuseum

Kart

Håndkolorert kobberstikk som viser kysten fra Bergen, Stavanger til Oslo. Motiv av en tømmerhugger og gjeiter nede i venstre hjørne. Det danske og norske riksvåpen i hjørnene.

About the object

aboutScavenius-kartet. Håndkolorert kart over kysten fra Bergen, Stavanger til Oslo
DesignationKart
Alternative nameKobberstikk (Faguttrykk)
Precise designationHåndkolorert kart
IdentifierBSJ.03205
Title
- Kart: Diæcesis Stavangriensis & partes aliquot vicinæoriginal
- Scavenius-kartet: Kysten fra Bergen, Stavanger til Osloanvendt
Indexing termKart Sjøkart Kobberstikk Håndkolorerte trykk Scavenius
SubjectHåndkolorert kobberstikk som viser kysten fra Bergen, Stavanger til Oslo. Motiv av en tømmerhugger og gjeiter nede i venstre hjørne. Det danske og norske riksvåpen i hjørnene.
Type Thing

Inscription
- Primær, Påskrift: Diæcesis Stavangriensis & partes aliquot vicinæ

Dimensions value
- Lengde60.0 cm
- Høyde50.0 cm

MaterialsPapir

ColourBeige, sort, blå, rød, gul. brun, grønn

TechniquesKobberstikk

Add a comment or suggest edits

History

- Info i protokoll: Laurits Clausen Scabo1562-1626 norsk biskop i Stug. fra 1605. Han utarbeidet det første kjente speisalkart over Stavanger Stift.
  
  Info fra Wikipedia: Laurits Clausen Scabo:
  
  Scavenius-kartet, trykt av Joan Blaeu og Cornelius Bleau i 1640. Grensen for Stavanger stift er trukket mellom Kragerø og Langesund. «Tellemarck» er oppført som del av «Opslo stift». I Hallingdal er Stavanger stift angitt til midt på Krøderen, mens i Valdres er grensen trukket over Sperillen.
  
  I mai 1605 ble Scavenius utnevnt som biskop i Stavanger.
  
  Han fikk utarbeidet en jordebok - Graagaas - over alt kirkelig gods i stiftet omkring 1620 eller 1624. Han fornyet det da forfalne Stavanger hospital med en ny fundas i 1612.
  
  Som Vello Helk påviste, sto han i forbindelse med jesuittordenens kollegium i Braunsberg i Øst-Preussen (nå Braniewo i Polen). I et brev fra Scavenius sier han: «certo nunc scio, unam esse Catholicam Ecclesiam extra quam non est salus» ('nå vet jeg sikkert at det finnes én katolsk kirke og at det ikke er noen frelse utenfor den').[2] Han holdt sin katolske tro skjult.
  
  Han er mest kjent i ettertid for det kartet han angivelig skal ha tegnet over Stavanger stift. Kartet som heter «Diæcesis Stavangriensis & partes aliquot vicinæ» ble utgitt i 1640 av Blaue. Dette kartet er kreditert Scavenius, derav uttrykket Scaveniuskartet. I 1662 og 1665 ble «Scaveniuskartet» delt i en nordlig og en sydlig del: «Episcopatvm Stavangriæ Pars Borealis» og «Episcopatvm Stavangriæ Pars Australis». Disse kartene er ikke kreditert Scavenius. Også denne gang var Blaue utgiver. Selv om Scavenius er oppført som opphavsmann til kartet er det trolig Peder Claussøn Friis som er kartografen bak kartet.
  
  Da Peder Claussøn Friis døde i 1614, ble alle hans topografiske arbeider, som skisser og notater, overlatt til biskop Laurits Scavenius. Disse arbeidene ble imidlertid liggende hos biskopen til hans død i 1626. Det ble derfor hans etterfølger biskop Thomas Wegner (1588 – 1654) som overtok materialet. Først i 1630 overlot Wegner skissene og notatene til kansleren Christian Friis til Kragerup (1581-1639). Han igjen viderebefordret dem til Ole Worm (1588-1654), slik at de kunne bli trykket. Ole Worm var også den som stod bak flere av Peder Clausson Friis sine arbeider.[3]
- Produksjon