Råstoff/naturfiber kom i hardt pressede baller på ca 200 kg. Hamp (mykest og enklest å arbeide med – og det dyreste) var det mest brukte fibret. Andre fibre var: manila (det nest beste), sisal og kokos (kokos var mye stivere enn de andre og ble mest brukt til slepetrosser og tilsvarende).
Bestillingssteder:
India (hovedleverandør), Italia og Russland.
De sammenpressede ballene ble fordelt ut til privatfolk (husmødre) rundt om i Harstadbotn og på Seljestad som rensket råstoffet for urenhetene fra og klargjorde fibrene for spinning. En klubbe ble brukt til å myke fibrene opp slik at urenhetene lett kunne fjernes. De klargjorte fibrene ble levert inn på banen og så ble det spunnet tråd av den – slik som denne som ligger i sekken.
Spinneprosessen ble utført ved at arbeiderne på reperbanen la fibrene i et slags hespe rundt på skrått over skulderen (som et bandolær) – inne i reperbanen var det en rekke bevegelige kroker (de snurret rundt) som satte snurr på fibrene – og lagde et garn (som i sekken) – mennene beveget seg bakover selvfølgelig – med hespen. Hver mann hadde en krok.
Reperbanen står ferdig sommeren 1912 – og denne form for produksjon – som er beskrevet ovenfor – finner sted fram til ca. 1918. Etter den tid kommer fibrene i ferdig spunnet tråd. Den nye tid!
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».