Fangst med feller foregikk om vinteren. Da dro man til bestemte områder for å fiske med garn under isen. Samtidig satte man revefeller. Dette var langt til fjells borte fra gården. ...
Fangst med feller foregikk om vinteren. Da dro man til bestemte områder for å fiske med garn under isen. Samtidig satte man revefeller. Dette var langt til fjells borte fra gården. Fjellreven var lettere å fange en rødreven, da den ikke var særlig sky.
Saksene ble satt på steder der der det ikke føyk igjen, og røyskattfeller ble satt i bergsprekker.
Hvis man ikke fant en bergsprekk å sette røyskattfellen på la man kvister over fella. Til røyskatt brukte man fallem felle.
Behandling av skinnet:
Når man hadde fått et dyr (rev, røyskatt) i saksa ble skinnet vrengt av dyret og spilet ut på en fjøl før det ble skrapet. Skinnet skulle tørke litt men ikke så mye at man ikke fikk det vrengt av fjøla igjen. På skinnet til føttene på dyret satte man papir for å spile ut så skinnet ikke krøllet seg og ikke tørket.
Større skinn ble spilet ut med å spikre(?) dem til stabburs- eller låveveggen. Informantene våre fortalte at de brukte sagflis til å rengjøre pelsen på skinnet for rester av blod. Men man brukte også sagflis på kjøttsiden for å spile ut skinnet på små dyr. På røyskattskinn brukte man potetmel på pelsen for å rengjøre for blodsøl. Dette gjorde bl.a at man fikk røyskattskinnene helt hvite.
En informant fortalte at når pelsene var kommet med hjem var det moren som tok hånd om dem og sendte dem et sted. Han visste ikke hvor. De fikk betalt 8,-kr for røyskattskinn og 16,50 for et reveskinn. Han fortalte også at en sesong på begynnelsen av femtitallet (ca,1953) fikk han og brødrene 52 røyskatt.
Etter krigen var det skuddpremie på rev, Da fikk man 300,- kr for et reveskinn. Hvert skinn ble merket og hvis det var merket med et hull i nakkeskinnet var det skutt i Finland. Dette var det noen som lurte seg unna og begynte å merke det på annen måte, så de fikk skuddpremie fra både finske og norske myndigheter. Samtidig (på femtitallet) var det også skuddpremie på jerv. Da ga lensmannen 500,- for et jerveskinn. Kråke og skjære fikk man også litt for om man skjøt og hadde med til lensmannen. Et par øre/kroner for hver kråke (?).. Fuglekadavrene ble bare kasta rett i elva som søppel.
Fangst med feller foregikk om vinteren. Da dro man til bestemte områder for å fiske med garn under isen. Samtidig satte man revefeller. Dette var langt til fjells borte fra gården. Fjellreven var lettere å fange en rødreven, da den ikke var særlig sky.
Saksene ble satt på steder der der det ikke føyk igjen, og røyskattfeller ble satt i bergsprekker.
Hvis man ikke fant en bergsprekk å sette røyskattfellen på la man kvister over fella. Til røyskatt brukte man fallem felle.
Behandling av skinnet:
Når man hadde fått et dyr (rev, røyskatt) i saksa ble skinnet vrengt av dyret og spilet ut på en fjøl før det ble skrapet. Skinnet skulle tørke litt men ikke så mye at man ikke fikk det vrengt av fjøla igjen. På skinnet til føttene på dyret satte man papir for å spile ut så skinnet ikke krøllet seg og ikke tørket.
Større skinn ble spilet ut med å spikre(?) dem til stabburs- eller låveveggen. Informantene våre fortalte at de brukte sagflis til å rengjøre pelsen på skinnet for rester av blod. Men man brukte også sagflis på kjøttsiden for å spile ut skinnet på små dyr. På røyskattskinn brukte man potetmel på pelsen for å rengjøre for blodsøl. Dette gjorde bl.a at man fikk røyskattskinnene helt hvite.
En informant fortalte at når pelsene var kommet med hjem var det moren som tok hånd om dem og sendte dem et sted. Han visste ikke hvor. De fikk betalt 8,-kr for røyskattskinn og 16,50 for et reveskinn. Han fortalte også at en sesong på begynnelsen av femtitallet (ca,1953) fikk han og brødrene 52 røyskatt.
Etter krigen var det skuddpremie på rev, Da fikk man 300,- kr for et reveskinn. Hvert skinn ble merket og hvis det var merket med et hull i nakkeskinnet var det skutt i Finland. Dette var det noen som lurte seg unna og begynte å merke det på annen måte, så de fikk skuddpremie fra både finske og norske myndigheter. Samtidig (på femtitallet) var det også skuddpremie på jerv. Da ga lensmannen 500,- for et jerveskinn. Kråke og skjære fikk man også litt for om man skjøt og hadde med til lensmannen. Et par øre/kroner for hver kråke (?).. Fuglekadavrene ble bare kasta rett i elva som søppel.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».