Der hvor lok.4 befinner seg på Storhaugen/Ruvkevarri, er det på kart fra 1904 avmerket et hus. Skriftlige kilder forteller at arbeidet i dagbrudd på Storhaugen opphørte i 1912, og at bygninger og materiell deretter ble demontert og fraktet bort. Arkeologisk er det bekreftet at hvor Lok.4 ligger, var det et hus. Videre har de arkeologiske undersøkelser på Storhaugen, frembrakt kildemateriale som gir ny spesifikk kunnskap om huset og personer som holdt til i huset, og konteksten til Lok.4. Basert på dokumentert materiale er det gjort følgende tolkninger. Lok.4 består av et hus med mødding. Huset ble endret med tilbygg, som er bygd rundt en hovedkropp. Byggteknisk er huset trolig bygd i bindingsverk, hatt en etasje og vært rødmalt. Taket har hatt papp og pipe. Huset har hatt vinduer med to typer glass. Hovedinngangen lå mot vegen i nord, og bakgården med utsikt utover Astafjorden, Sagfjorden og Indre Troms. I seksjonen som utgjør hovedkroppen er det en matkjeller. Bygget har til slutt vært revet og fjernet.
Det er funnet rester som forteller at det var lagret, lagd og spist mat i huset. Kjøtt -kanskje mest kjøtt av storfe, hermetikk og drikkevarer på flaske var på menyen. Mat og varme drikker har vært konsumert i kopper og tallerkener av porselen, og mulig bruk av servietter. Oppvarming har foregått med kull, og materialet forteller at boligen var innredet med skap, kamin, parafinlamper og muligens gardiner, og at boligen var brukt med tanke på velvære og trivsel. Bygningen har altså fungert som bolig som har dekket de nødvendige behov for folk som arbeidet på Storhaugen. Samtidig viser registrerte mekaniske gjenstander at det nok også pågikk litt mekanisk arbeid tilknyttet boligen, muligens til et avgrenset område av boligens ytterkant og bakgård.
Avfall fra kjøkken og aktiviteter ble kastet utenfor huset på ei mødding, i motsetning til reglementets innhold for behandling av søppel på Storhaugen.
Kommunikasjon fra og til huset har foregått via vegen mot arbeiderboligen og hovedvegen, og muligens med telefon.
Det arkeologiske materialet forteller om betydelig og variert ekspertise og ferdigheter blant folk som holdt til på Lok.4. Det gjelder mennesker som har bidratt i tiden før, under og etter «livstiden» til Lok. 4, i planlegging av boligen, utbedring og livsførsel i boligen, og i demontering av boligen. Herunder kunnskap om bygningsarbeid, elektrisitet eller telekommunikasjon, matlagring og mattilberedning og diverse håndverk med mekanisk- og personlig utstyr, og pleie av dette. Ser man på konsum av kjøtt og drikke på flaske, og bruk av tobakk, og tar høyde for at dette er trolig brukt av folk med et visst overskudd og mer overskudd enn vanlige arbeidere, kan man se for seg at folk med noe høyere status holdt til på Lok.4. Huset på Lok.4 forstås som en ingeniørbolig. Storhaugens plass i et samisk kulturlandskap, og en samisk pren på Lok.4 viser relasjon til og tilstedeværelse av samisk kultur i ingeniørboligen.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».