Våningshuset er bygd av til dels meget grovt tømmer og står på en mur av naturstein. Huset særpreges av de pene vindusomramningene og den meget forseggjorte inngangsdøra. Våningshu ...
Våningshuset er bygd av til dels meget grovt tømmer og står på en mur av naturstein. Huset særpreges av de pene vindusomramningene og den meget forseggjorte inngangsdøra. Våningshuset er bygd som en to-romstue med loft. Det store rommet i 1. etasje er delt som stue og kjøkken. I stua er det et stort ildsted. Et bislag er bygd på med tilgang fra kjøkkenet. Informanter har fortalt at fra gammelt av hadde kjøkkenet en utgang som førte til en jordkjeller. Vollene fra jordkjelleren kan en se ennå. I stuegangen går en bratt trapp opp til 2. etasje og bak stuegangen er et senge-kammers. I kjøkkenet er det trapp opp til 2. etasje som inneholder gangloft, kammersloft og stueloft.
About the object
about
Våningshuset er bygd av til dels meget grovt tømmer og står på en mur av naturstein. Huset særpreges av de pene vindusomramningene og den meget forseggjorte inngangsdøra. Våningshuset er bygd som en to-romstue med loft. Det store rommet i 1. etasje er delt som stue og kjøkken. I stua er det et stort ildsted. Et bislag er bygd på... Våningshuset er bygd av til dels meget grovt tømmer og står på en mur av naturstein. Huset særpreges av de pene vindusomramningene og den meget forseggjorte inngangsdøra. Våningshuset er bygd som en to-romstue med loft. Det store rommet i 1. etasje er delt som stue og kjøkken. I stua er det et stort ildsted. Et bislag er bygd på med tilgang fra kjøkkenet. Informanter har fortalt at fra gammelt av hadde kjøkkenet en utgang som førte til en jordkjeller. Vollene fra jordkjelleren kan en se ennå. I stuegangen går en bratt trapp opp til 2. etasje og bak stuegangen er et senge-kammers. I kjøkkenet er det trapp opp til 2. etasje som inneholder gangloft, kammersloft og stueloft.
Tre, lafteverk, tømmer eller planker
Våningshuset ble satt opp før 1886 i to etasjer og med torvtak. Det står på en ringmur av naturstein og er bygd av tømmer i til dels grove dimensjoner, antagelig Bardu-tømmer, som står upanelt. Huset har to-fløyet inngangsdør og empirevinduer med midtpost og forseggjort omramming.
Gården Lundamo, i dag Bardu bygdetun, ligger på sletta ved hovedveien E6, omlag ei mil sør for kommunesenteret Setermoen i Bardu kommune. I det åpne tunet er det mange små og store tjærebredde bygninger med torvtak. Barbro Nilsdatter Livelten og Morten Olsen giftet seg i 1871. De fikk gården Lundamo, som ble fradelt farsgården Livelten ved loddtrekning mellom Barbro og broren Rasmus i 1879. Skjøtet er signert i 1883. I en branntakst fra 1886 beskrives det seks bygninger på gården; Våningshuset med matstue, stabbur, fjøs- og ladebygning, låvebygning og stall med vedskur. Ved ny taksering i 1889 er det bygd en ny stall. På denne tiden bygger Morten Olsen også brønnhus med vippebrønn. I takseringen i 1920 er stallen solgt, og det er satt opp en smie. Det har også kommet opp en ny låve, eventuelt vært gjort en ombygging av den gamle låvebygningen. Både Barbro og Morten var barn av innflyttere fra Tynset, og gården Lundamo er dermed en representant for dølainnvandringen til Bardu og Målselv fra slutten av 1700-tallet.
Gården var i bruk av etterkommere av Barbro og Morten til ut på 60-tallet. I 1969 overdrar Morten og Marie Lundamo gården til Bardu kommune som etablere Bardu Bygdetun etter økomuseumstanken. I musealiseringen av tunet utover 70- og 80-tallet tilføres museet flere bygninger; Toftakerstua, skolestua og ei bekkekvern. Det står også telemaster fra 1950-tallet på tunet, som tidligere har stått på verneplan under Norsk Telemuseum. I tilknytning til bygdetunet er også et servicebygg med kjøkken og toaletter, samt et verksted og saghus som har vært brukt av Bardu Bygdetuns venneforening.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».