Photo: Grønvold, Ole / Midt-Troms Museum
Photo: Grønvold, Ole / Midt-Troms Museum
Photo: Grønvold, Ole / Midt-Troms Museum
Photo: Grønvold, Ole / Midt-Troms Museum

Fjøset på Bardu bygdetun

Fjøset står på sin opprinnelige plass, på det opprinnelige fundamentet, parallelt med våningshuset. Det krever undersøkelser for finne eksakt byggeår, men Våningshuset er bygd i 18 ...

Fjøset står på sin opprinnelige plass, på det opprinnelige fundamentet, parallelt med våningshuset. Det krever undersøkelser for finne eksakt byggeår, men Våningshuset er bygd i 1868 og en antar fjøset er reist i samme periode. I Bardu Bygdebok 1960 nevnes det en gammel og velstelt låve, over 100 år gammel, som ennå står på gården. (Eggen, 1960). Låvebrua vender ut mot tunet, møkk-kjelleren har åpning i gavl-muren, utedoet ligget ved hjørnet mot øst.

About the object

about
Fjøset står på sin opprinnelige plass, på det opprinnelige fundamentet, parallelt med våningshuset. Det krever undersøkelser for finne eksakt byggeår, men Våningshuset er bygd i 1868 og en antar fjøset er reist i samme periode. I Bardu Bygdebok 1960 nevnes det en gammel og velstelt låve, over 100 år gammel, som ennå står på går... Fjøset står på sin opprinnelige plass, på det opprinnelige fundamentet, parallelt med våningshuset. Det krever undersøkelser for finne eksakt byggeår, men Våningshuset er bygd i 1868 og en antar fjøset er reist i samme periode. I Bardu Bygdebok 1960 nevnes det en gammel og velstelt låve, over 100 år gammel, som ennå står på gården. (Eggen, 1960). Låvebrua vender ut mot tunet, møkk-kjelleren har åpning i gavl-muren, utedoet ligget ved hjørnet mot øst.
IdentifierMTM.B.000028
Object typeFjøset på Bardu bygdetun
LocalityBardu bygdetun
Current placementTroms Bardu Narvikveien
Indexing termFjøs
Type Building

Construction
Tre, lafteverk, tømmer eller planker
Fjøset har en typisk arkitektonisk utforming basert på det rent tradisjonelle, praktiske med materialeffektivitet som mellomledd til en stor driftsbygning. Grovt tømmer ble valgt til dyrerom for å verne dyrene fra kulda om vinteren. Den dekker 2/3 av 1.etg, resten er et stavbygg med bordkledning. Takkonstruksjonen er kraftige storsperrer som bærer åstaket, dimensjonert for de ekstreme snøvintrene i Salangsdalen. Videre er det bjørkestrangler som taktro, bjørkenever og torvtekking.
Status of buildingOppført
Levels2
Original social categoryBonde
Original functionLandbruk
FunctionIkke i bruk
ProtectionBåndlagt etter Plan- og bygningslov
Current collectionBardu kommune

Add a comment or suggest edits

History

- Gården Lundamo, i dag Bardu bygdetun, ligger på sletta ved hovedveien E6, omlag ei mil sør for kommunesenteret Setermoen i Bardu kommune. I det åpne tunet er det mange små og store tjærebredde bygninger med torvtak. Barbro Nilsdatter Livelten og Morten Olsen giftet seg i 1871. De fikk gården Lundamo, som ble fradelt farsgården Livelten ved loddtrekning mellom Barbro og broren Rasmus i 1879. Skjøtet er signert i 1883. I en branntakst fra 1886 beskrives det seks bygninger på gården; Våningshuset med matstue, stabbur, fjøs- og ladebygning, låvebygning og stall med vedskur. Ved ny taksering i 1889 er det bygd en ny stall. På denne tiden bygger Morten Olsen også brønnhus med vippebrønn. I takseringen i 1920 er stallen solgt, og det er satt opp en smie. Det har også kommet opp en ny låve, eventuelt vært gjort en ombygging av den gamle låvebygningen. Både Barbro og Morten var barn av innflyttere fra Tynset, og gården Lundamo er dermed en representant for dølainnvandringen til Bardu og Målselv fra slutten av 1700-tallet.
  Gården var i bruk av etterkommere av Barbro og Morten til ut på 60-tallet. I 1969 overdrar Morten og Marie Lundamo gården til Bardu kommune som etablere Bardu Bygdetun etter økomuseumstanken. I musealiseringen av tunet utover 70- og 80-tallet tilføres museet flere bygninger; Toftakerstua, skolestua og ei bekkekvern. Det står også telemaster fra 1950-tallet på tunet, som tidligere har stått på verneplan under Norsk Telemuseum. I tilknytning til bygdetunet er også et servicebygg med kjøkken og toaletter, samt et verksted og saghus som har vært brukt av Bardu Bygdetuns venneforening.