restegårdslåven ble oppført på prestegården i Prestestranda rundt 1770.
Det står en del skrevet på låveveggene. På den søndre låveveggen står det i tømmeret: «1779 den 2d september kom A C K til Drangedal prestegjeld og reiste a e i s a den 24d januar 1788». Det henvises her til presten Andreas Christian Krog som var prest i Dr...
restegårdslåven ble oppført på prestegården i Prestestranda rundt 1770.
Det står en del skrevet på låveveggene. På den søndre låveveggen står det i tømmeret: «1779 den 2d september kom A C K til Drangedal prestegjeld og reiste a e i s a den 24d januar 1788». Det henvises her til presten Andreas Christian Krog som var prest i Drangedal prestegjeld fra 1779 til 1788.
En prestegård er et gårdsbruk i tilknytning til et presteembede. Gårdsbruket er gjerne tillagt et sogneprestembede og lokalisert i nærheten av en kirke. Flere prestegårder har tidligere vært embedsmannsgård.
Mange av prestegårdene har sin historie tilbake til middelalderen og et benefisert gods. Det benefiserte gods, også kjent som prestebolgods, var viktig for å sikre prestene inntekter. Prestegårdene har således vært både bosted og inntektskilde for prestene. Det betydde at prestene også hadde ansvar for gårdens drift, som regel gjennom en forpakter. Ordningen med det benefiserte gods opphørte i 1821, da det ble lagt til Opplysningsvesenets fond.
Den inntekten som Opplysningsvesenets fond fikk inn gjennom drift av prestegårdene ble ikke minst brukt til den opplysningsvirksomheten som senere utviklet seg til allmueskolevesenet og folkeskolen, forløperen til dagens moderne grunnskole.
Prestegårdshistorien utgjør en viktig del av norsk kulturhistorie. Gårdene står sentralt i utviklingen av norsk folkeopplysning, utdanning, landbruk og kulturliv.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».