Norsk Industriarbeidermuseum

  • 52. Hydrobrakke, Tinnoset. Hydrobrakken på Tinnoset er trolig oppført omkring 1910 og tegnet av Thorvald Astrup. Det ble ombygd i 1947-1948 i forbindelse med arbeider på Rjukanfoss. Da ble bl.a. planløsningen endret. Bygget er 10,4x8,4 m, står på betongfundament, har liggende kledning med hjørnekasser og valmtak tekt med rød og flat teglstein av “hydro-type”, samt teglsteinsmurt pipe. Taket ble lagt om på 1980-tallet. Sørfasaden har fire trerams vinduer (176x133 cm) hvor de to ytterste rammene har sprosser 3x2 ruter, og to torams kjellervinduer. Vestfasaden har to torams vinduer med sprosser 2x3 ruter, to torams kjellervinduer, og en enfløyet fyllingsdør i fundamentet med overbygg i form av saltak og støttemurer. Nordfasaden har fire trerams vinduer (176x133 cm) hvor de to ytterste rammene har sprosser 3x2 ruter, og to trerams kjellervinduer. Østfasaden har to torams vinduer hvor ett har sprosser 2x3 ruter og ett 1x3 ruter, et trerams kjellervindu, og en fyllingsdør med glass, betongtrapp foran og overbygg med saltak. Hydrobrakken på Tinnoset fremstår som autentisk og med integritet. Den vurderes å ha tilstandsgrad 1, jf. NS 3423.
    Photo: Wacko, Tomasz A / Norsk Industriarbeidermuseum
  • 52. Hydrobrakke, Tinnoset. Hydrobrakken på Tinnoset er trolig oppført omkring 1910 og tegnet av Thorvald Astrup. Det ble ombygd i 1947-1948 i forbindelse med arbeider på Rjukanfoss. Da ble bl.a. planløsningen endret. Bygget er 10,4x8,4 m, står på betongfundament, har liggende kledning med hjørnekasser og valmtak tekt med rød og flat teglstein av “hydro-type”, samt teglsteinsmurt pipe. Taket ble lagt om på 1980-tallet. Sørfasaden har fire trerams vinduer (176x133 cm) hvor de to ytterste rammene har sprosser 3x2 ruter, og to torams kjellervinduer. Vestfasaden har to torams vinduer med sprosser 2x3 ruter, to torams kjellervinduer, og en enfløyet fyllingsdør i fundamentet med overbygg i form av saltak og støttemurer. Nordfasaden har fire trerams vinduer (176x133 cm) hvor de to ytterste rammene har sprosser 3x2 ruter, og to trerams kjellervinduer. Østfasaden har to torams vinduer hvor ett har sprosser 2x3 ruter og ett 1x3 ruter, et trerams kjellervindu, og en fyllingsdør med glass, betongtrapp foran og overbygg med saltak. Hydrobrakken på Tinnoset fremstår som autentisk og med integritet. Den vurderes å ha tilstandsgrad 1, jf. NS 3423.
    Photo: Wacko, Tomasz A / Norsk Industriarbeidermuseum
  • 52. Hydrobrakke, Tinnoset. Hydrobrakken på Tinnoset er trolig oppført omkring 1910 og tegnet av Thorvald Astrup. Det ble ombygd i 1947-1948 i forbindelse med arbeider på Rjukanfoss. Da ble bl.a. planløsningen endret. Bygget er 10,4x8,4 m, står på betongfundament, har liggende kledning med hjørnekasser og valmtak tekt med rød og flat teglstein av “hydro-type”, samt teglsteinsmurt pipe. Taket ble lagt om på 1980-tallet. Sørfasaden har fire trerams vinduer (176x133 cm) hvor de to ytterste rammene har sprosser 3x2 ruter, og to torams kjellervinduer. Vestfasaden har to torams vinduer med sprosser 2x3 ruter, to torams kjellervinduer, og en enfløyet fyllingsdør i fundamentet med overbygg i form av saltak og støttemurer. Nordfasaden har fire trerams vinduer (176x133 cm) hvor de to ytterste rammene har sprosser 3x2 ruter, og to trerams kjellervinduer. Østfasaden har to torams vinduer hvor ett har sprosser 2x3 ruter og ett 1x3 ruter, et trerams kjellervindu, og en fyllingsdør med glass, betongtrapp foran og overbygg med saltak. Hydrobrakken på Tinnoset fremstår som autentisk og med integritet. Den vurderes å ha tilstandsgrad 1, jf. NS 3423.
    Photo: Wacko, Tomasz A / Norsk Industriarbeidermuseum
  • 52. Hydrobrakke, Tinnoset. Hydrobrakken på Tinnoset er trolig oppført omkring 1910 og tegnet av Thorvald Astrup. Det ble ombygd i 1947-1948 i forbindelse med arbeider på Rjukanfoss. Da ble bl.a. planløsningen endret. Bygget er 10,4x8,4 m, står på betongfundament, har liggende kledning med hjørnekasser og valmtak tekt med rød og flat teglstein av “hydro-type”, samt teglsteinsmurt pipe. Taket ble lagt om på 1980-tallet. Sørfasaden har fire trerams vinduer (176x133 cm) hvor de to ytterste rammene har sprosser 3x2 ruter, og to torams kjellervinduer. Vestfasaden har to torams vinduer med sprosser 2x3 ruter, to torams kjellervinduer, og en enfløyet fyllingsdør i fundamentet med overbygg i form av saltak og støttemurer. Nordfasaden har fire trerams vinduer (176x133 cm) hvor de to ytterste rammene har sprosser 3x2 ruter, og to trerams kjellervinduer. Østfasaden har to torams vinduer hvor ett har sprosser 2x3 ruter og ett 1x3 ruter, et trerams kjellervindu, og en fyllingsdør med glass, betongtrapp foran og overbygg med saltak. Hydrobrakken på Tinnoset fremstår som autentisk og med integritet. Den vurderes å ha tilstandsgrad 1, jf. NS 3423.
    Photo: Wacko, Tomasz A / Norsk Industriarbeidermuseum
  • 52. Hydrobrakke, Tinnoset. Hydrobrakken på Tinnoset er trolig oppført omkring 1910 og tegnet av Thorvald Astrup. Det ble ombygd i 1947-1948 i forbindelse med arbeider på Rjukanfoss. Da ble bl.a. planløsningen endret. Bygget er 10,4x8,4 m, står på betongfundament, har liggende kledning med hjørnekasser og valmtak tekt med rød og flat teglstein av “hydro-type”, samt teglsteinsmurt pipe. Taket ble lagt om på 1980-tallet. Sørfasaden har fire trerams vinduer (176x133 cm) hvor de to ytterste rammene har sprosser 3x2 ruter, og to torams kjellervinduer. Vestfasaden har to torams vinduer med sprosser 2x3 ruter, to torams kjellervinduer, og en enfløyet fyllingsdør i fundamentet med overbygg i form av saltak og støttemurer. Nordfasaden har fire trerams vinduer (176x133 cm) hvor de to ytterste rammene har sprosser 3x2 ruter, og to trerams kjellervinduer. Østfasaden har to torams vinduer hvor ett har sprosser 2x3 ruter og ett 1x3 ruter, et trerams kjellervindu, og en fyllingsdør med glass, betongtrapp foran og overbygg med saltak. Hydrobrakken på Tinnoset fremstår som autentisk og med integritet. Den vurderes å ha tilstandsgrad 1, jf. NS 3423.
    Photo: Wacko, Tomasz A / Norsk Industriarbeidermuseum
  • 52. Hydrobrakke, Tinnoset. Hydrobrakken på Tinnoset er trolig oppført omkring 1910 og tegnet av Thorvald Astrup. Det ble ombygd i 1947-1948 i forbindelse med arbeider på Rjukanfoss. Da ble bl.a. planløsningen endret. Bygget er 10,4x8,4 m, står på betongfundament, har liggende kledning med hjørnekasser og valmtak tekt med rød og flat teglstein av “hydro-type”, samt teglsteinsmurt pipe. Taket ble lagt om på 1980-tallet. Sørfasaden har fire trerams vinduer (176x133 cm) hvor de to ytterste rammene har sprosser 3x2 ruter, og to torams kjellervinduer. Vestfasaden har to torams vinduer med sprosser 2x3 ruter, to torams kjellervinduer, og en enfløyet fyllingsdør i fundamentet med overbygg i form av saltak og støttemurer. Nordfasaden har fire trerams vinduer (176x133 cm) hvor de to ytterste rammene har sprosser 3x2 ruter, og to trerams kjellervinduer. Østfasaden har to torams vinduer hvor ett har sprosser 2x3 ruter og ett 1x3 ruter, et trerams kjellervindu, og en fyllingsdør med glass, betongtrapp foran og overbygg med saltak. Hydrobrakken på Tinnoset fremstår som autentisk og med integritet. Den vurderes å ha tilstandsgrad 1, jf. NS 3423.
    Photo: Wacko, Tomasz A / Norsk Industriarbeidermuseum
  • 52. Hydrobrakke, Tinnoset. Hydrobrakken på Tinnoset er trolig oppført omkring 1910 og tegnet av Thorvald Astrup. Det ble ombygd i 1947-1948 i forbindelse med arbeider på Rjukanfoss. Da ble bl.a. planløsningen endret. Bygget er 10,4x8,4 m, står på betongfundament, har liggende kledning med hjørnekasser og valmtak tekt med rød og flat teglstein av “hydro-type”, samt teglsteinsmurt pipe. Taket ble lagt om på 1980-tallet. Sørfasaden har fire trerams vinduer (176x133 cm) hvor de to ytterste rammene har sprosser 3x2 ruter, og to torams kjellervinduer. Vestfasaden har to torams vinduer med sprosser 2x3 ruter, to torams kjellervinduer, og en enfløyet fyllingsdør i fundamentet med overbygg i form av saltak og støttemurer. Nordfasaden har fire trerams vinduer (176x133 cm) hvor de to ytterste rammene har sprosser 3x2 ruter, og to trerams kjellervinduer. Østfasaden har to torams vinduer hvor ett har sprosser 2x3 ruter og ett 1x3 ruter, et trerams kjellervindu, og en fyllingsdør med glass, betongtrapp foran og overbygg med saltak. Hydrobrakken på Tinnoset fremstår som autentisk og med integritet. Den vurderes å ha tilstandsgrad 1, jf. NS 3423.
    Photo: Wacko, Tomasz A / Norsk Industriarbeidermuseum
  • 52. Hydrobrakke, Tinnoset. Hydrobrakken på Tinnoset er trolig oppført omkring 1910 og tegnet av Thorvald Astrup. Det ble ombygd i 1947-1948 i forbindelse med arbeider på Rjukanfoss. Da ble bl.a. planløsningen endret. Bygget er 10,4x8,4 m, står på betongfundament, har liggende kledning med hjørnekasser og valmtak tekt med rød og flat teglstein av “hydro-type”, samt teglsteinsmurt pipe. Taket ble lagt om på 1980-tallet. Sørfasaden har fire trerams vinduer (176x133 cm) hvor de to ytterste rammene har sprosser 3x2 ruter, og to torams kjellervinduer. Vestfasaden har to torams vinduer med sprosser 2x3 ruter, to torams kjellervinduer, og en enfløyet fyllingsdør i fundamentet med overbygg i form av saltak og støttemurer. Nordfasaden har fire trerams vinduer (176x133 cm) hvor de to ytterste rammene har sprosser 3x2 ruter, og to trerams kjellervinduer. Østfasaden har to torams vinduer hvor ett har sprosser 2x3 ruter og ett 1x3 ruter, et trerams kjellervindu, og en fyllingsdør med glass, betongtrapp foran og overbygg med saltak. Hydrobrakken på Tinnoset fremstår som autentisk og med integritet. Den vurderes å ha tilstandsgrad 1, jf. NS 3423.
    Photo: 1840 / Norsk Industriarbeidermuseum
  • 52. Hydrobrakke, Tinnoset. Hydrobrakken på Tinnoset er trolig oppført omkring 1910 og tegnet av Thorvald Astrup. Det ble ombygd i 1947-1948 i forbindelse med arbeider på Rjukanfoss. Da ble bl.a. planløsningen endret. Bygget er 10,4x8,4 m, står på betongfundament, har liggende kledning med hjørnekasser og valmtak tekt med rød og flat teglstein av “hydro-type”, samt teglsteinsmurt pipe. Taket ble lagt om på 1980-tallet. Sørfasaden har fire trerams vinduer (176x133 cm) hvor de to ytterste rammene har sprosser 3x2 ruter, og to torams kjellervinduer. Vestfasaden har to torams vinduer med sprosser 2x3 ruter, to torams kjellervinduer, og en enfløyet fyllingsdør i fundamentet med overbygg i form av saltak og støttemurer. Nordfasaden har fire trerams vinduer (176x133 cm) hvor de to ytterste rammene har sprosser 3x2 ruter, og to trerams kjellervinduer. Østfasaden har to torams vinduer hvor ett har sprosser 2x3 ruter og ett 1x3 ruter, et trerams kjellervindu, og en fyllingsdør med glass, betongtrapp foran og overbygg med saltak. Hydrobrakken på Tinnoset fremstår som autentisk og med integritet. Den vurderes å ha tilstandsgrad 1, jf. NS 3423.
    Photo: 1840 / Norsk Industriarbeidermuseum

Hydrobrakke Tinnoset

About the object

  • about
  • IdentifierRJB BYGG 023
  • Object typeHydrobrakke Tinnoset
  • LocalityTinnoset
  • Type Building
  • Construction

    Tre, bindingsverk

  • Status of buildingLagret
  • Levels2
  • ProtectionKulturminne, vedtaksfredet
  • Current collectionNIA-RJUKANBANEN
Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

License information

  • License Contact owner for more information

Metadata

  • IdentifierRJB BYGG 023
  • Part of collectionRjukanbanen
  • Owner of collectionStiftelsen Norsk Industriarbeidermuseum
  • InstitutionNorsk Industriarbeidermuseum
  • Date publishedNovember 27, 2019
  • Date updatedDecember 18, 2019
  • DIMU-CODE021058455252
  • UUID2be53ec7-cf0d-4c7d-9baa-4c4d5b34e09c
  • Tags

There are 50,217 results in Norsk Industriarbeidermuseum:

Fjøs for landhandleriet

By Norsk Industriarbeidermuseum

80 år siden bombingen av Vemork og Rjukan

80 år siden bombingen av Vemork og Rjukan

By Norsk Industriarbeidermuseum

Elektrolyseapparat

Elektrolyseapparat. Mini elektrolysør med separatortank.

5 pictures

Norsk Industriarbeidermuseum
Album

Album. Form: Rektangulær m. skinnrygg og tjukke sider. Fotoalbum ...

15 pictures

Norsk Industriarbeidermuseum
Album

Album. Fotoalbum med 13 innlimte fotografier på svart papp. Flere...

14 pictures

Norsk Industriarbeidermuseum

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You are not logged in –

Select the images you want to order

Share to