Olavsgruva, Storwartz

Eiendommen eies av Den norske stat og forvaltes av Statsbygg. Rørosmuseet lier eiendommen og har etter avtale fra 2018 ansvar for drift, vedlikehold og istandsetting.

Olavsgruva består av Nyberget gruve, som var i drift 1650–1717, 1861–1891, 1906–1914, og Olavsgruva, som var i drift fra 1936 til 1972. Olavsgruva var kobberverkets siste gruve i Storwartzfeltet.

I 1956 ble det bygd kompressor- og verkstedhall i gruva. Likeledes ble det bygd knuseri, som sto ferdig i 1957. Forbedret og delsvis ny vei fra Olavsgruva sto ferdig i 1957, og planen var at denne skulle avløse taubanen til Røros.

I 1976 ble Olavsgruva og Nyberget brukt som besøkgruve under Bergmannsdagene som ble arrangert dette året. Arrangementet ble ledet av AOF. Samme år ble Komiteen for Olavsgruvas bevaring opprettet. Komiteen avsluttet sitt arbeid i 1979, og samme år ble gruva offisielt åpnet som publikumsgruve av statsminister Oddvar Nordli. Det var da gjennomført et omfattende sikrings- og restaureringsarbeid i gruva.

Fra 1980 til 1990 var det Olavsgruvas Venner som hadde ansvaret for publikumsdrifta i Olavsgruva. De fikk bl.a. bygd museumsbygg over gruva, med støtte fra AOF. 1990 ble Stiftelsen Rørosmuseet stiftet av Olavsgruvas Venner og Røros Museums- og historielag. Rørosmuseet overtok da ansvaret for publikumsaktivitetene.