Julebelysning - utendørs julebelysnng som visuell kommunikasjon - Julebelysningsprosjekt

Ny trend

Hvert år før jul pynter nordmenn med elektriske lys på hus, hager og balkonger. Tradisjonelt har man brukt hvite lyslenker, men i disse årene er det kommet en ny trend – røde, grønne og gule lysslanger, lysende nisser og snømenn lyser opp i villahagene. Smak og moter endrer seg med rask fart. Det nye preget på julebelysningen er på mange måter av amerikansk påvirkning. Julebelysningsprosjektet har dokumentert og analysert den nye trenden og undersøkt den historiske bakgrunnen for hvorfor vi pynter med elektrisk utendørs julebelysning og hvordan

Smak og meninger

Smak og moter endrer seg med rask fart. Ser vi på utendørs julebelysning er det få som for ti år siden kunne spådd den trenden, som vi nå ser sprer seg ut over land og by. Mange ville den gangen sikkert rynket på nesen av røde, grønne og gule lyspærer, for ikke å snakke om lysende rensdyr, snømenn og nisser. Men det ser ut som den nye utendørs julebelysningen er kommet for å bli. Hvordan blir ”reglene” for julepyntingens dette er lov/dette er ikke lov bestemt?

Prosjektmedarbeidere

Desember 2005 ble en travel måned for fotoleder Øivind Bakken og konservator Kirsten Linde på Akershus fylkesmuseum. Dokumentasjonsfotograferingen av julebelysningen foregikk både i travle handlegater og i stille villaveier og boligstrøk. Overalt ble vi møtt av blide folk som syntes at det var moro (og kanskje litt sprøtt) at museumsfolk interesserte seg for glorete lysslanger og klassisk hvit julebelysning.

Etter jul fikk vi bistand av prosjektmedarbeider Ingrid Vatne som intervjuet huseiere over telefon. Samtidig ble samtlige fotografier registrert og materialet analysert. Med utgangspunkt i undersøkelsen er det skrevet flere artikler og produsert en utstilling.

Fotodokumentasjon av folks pyntemåte

Utgangspunktet for julebelysningsprosjektet en den fotodokumentasjon, som først og fremst ble gjennomført i villaområdet Fjellhamar på Lørenskog og med enkelte avstikkere rundt i

fylket til Strømmen, Lillestrøm, Nittedal, Gansdalen, Frogn, Sandvika og Skui i Bærum.

Dokumentasjonsarbeidet startet de siste dagene i november og fortsatte til dagene oppunder jul i 2005. Fotoopptakene foregikk ved soloppgang og solnedgang. Det ble lagt vekt på å fange opp pyntemåten anno 2005. Materialet viser derfor en overvekt av hvit og klassisk julebelysning, som er mest vanlig i dag. En del husstander som liker lek med farger og figurer. Og enkelte spektakulære pyntede hus og hageanlegg pyntet av fantastiske lyskunstnere, som vi ble tipset om. Utover de private hagene ble julebelysningen i julegater og julegraner på plasser og foran borettslag fotodokumentert på Strømmen, Lillestrøm, Fjellhamar og i Sandvika.

Undersøkelsen resulterte i 114 dokumentasjonsfotografi som finnes i databasen www.digitalmuseum.no. Man finner dem i Akershusbasen med søkeordet ”julebelysning”. Bildene er gruppert under prosjektnr. P9108

Intervjuundersøkelse

Man kan undre seg over hvorfor noen huseiere bruker tid og krefter på å sette å opp utendørs julebelysning? Og man kan undre seg over hvorfor de pynter slik som de gjør? Vi har ikke latt det være med undringen, men har i sammenheng med fotodokumentasjonen spurt samtlige eiere av små og store ”lysverk” om hvorfor de driver på med noe slikt før jul!

I januar og februar 2006 ble vedkommende eiere til de fotodokumenterte bygningene intervjuet over telefon. Ut av 44 fotodokumenterte husstander ble 37 husstander intervjuet over telefon. Av disse pyntet 26 husstander med hvit julebelysning og 11 pyntet med farget belysning. En spesiell gruppe av dem med farget belysning, 3 personer, skapte hver jul ”fantastiske lysverk.

Svarene vi fikk var artige og tankevekkende og de forteller om en folkelig kreativitet som utfolder seg for fullt i julemåneden. Våre huseiere hadde mange forskjellige meninger om hvite lys, fargete lys, utførelse, lysende figurer og blinkende lysslanger.

Intervjumaterialet er arkivet i museets arkiv under arkivnumrene: FIA244MXX-280MXX. I primusregistreringen av fotografiene er koblingen mellom motiv og intervju registrert

Gjenstandsinnsamling

Julebelysning er en internasjonal salgsartikkel Mesteparten av julebelysningen i Norge består av billige importerte artikler fra Asia. Spesielt Kina er storleverandør av julebelysningsartikler. Det kommer nye modeller og produkter på markedet hvert år og julebelysningens uttrykk endres kontinuerlig, selv om den klassiske hvite pyntemåten bibeholder en etterspørsel etter visse årvisse standardprodukter.

Julebelysningen er for det meste lett forgjengelig. Artiklene skal brukes i en forholdsvis kort periode på ca. en måned og resten av året blir de lagret før de igjen henges opp. Samtidig er produktene så billige at intet blir reparert hvis det skades. Vi står derfor overfor en moderne ”bruk og kast” kultur.

I 2005 innsamlet vi systematisk husstandsomdelte annonser i Fjellhamar området. Annonsematerialet er arkivert på museet under julebelysningsprosjekt nr. 9108. Annonsene ble utgangspunkt for en del av de innkjøpene av julebelysningsartikler som ble foretatt i 2006. Innkjøpene ble foretatt i butikkskjedene Lampehuset og Plantasjen.

I alt ble det samlet inn 16 gjenstander. Dissse finner man i databasen www.digitalmuseum.no med søkeordet ”julebelysning” eller via museumsnumrene FIA.00819 til FIA.00834.

Historisk undersøkelse

Bakgrunnen for at nordmenn pynter utendørs med lys før jul har flere forklaringer. Fra gammelt av er julen lysenes fest og det å pynte med lys innendørs i forbindelse med julehøytiden er en gammel skikk. Men pyntingen med utendørs julebelysning har også en teknologisk bakgrunn i den elektriske lyspæren og innflytelse fra nye impulser ute fra den store verden – deriblant især USA. For å forstå hvorfor utendørs julebelysning i det hele tatt finnes og ser ut som den gjør, har undersøkelsen derfor også sett på julebelysningens historie.

Den historiske undersøkelsen resulterte i 2006 i artikkelen: Kirsten Linde: Illuminasjoner og julebelysning. Utendørs temporær lysutsmykning. Fortidsminneforeningen. Årbok 2007. s. 147-153.

Analyse av samtidsmaterialet

Med utgangspunkt i Pierre Bordieu (1979): ”Distinksjonen: en sosiologisk kritikk av dømmekraften”, samt inndragelse av aspekter fra pop-artbevegelsen og kitschbegreper er prosjektets fotomateriale og intervjuene analysert. Resultatene fra analysene kan man lese om i artikkelen: Ingrid Vatne og Kirsten Linde (2007): ”Du grønne glitrende reinsdyr på taket” Akershusmuseet, og Ingrid Vatne og Kirsten Linde (2007): ”Det lyser mye i stille grender” i Tidsskrift for kulturforskning. Novus forlag, s.45-50.

Lyskunstner og verk

Når det gjelder utendørs julebelysning er det en form for privat estetikk som blir vist til andre forbipasserende i det offentlige rommet. Vi har derfor valgt å omtale de private huseierne som lyskunstnere som mer eller mindre kreativt oppstiller lysdekorasjoner. Disse lysshow som fremvises på hus og i hager omtales som verk. Forbipasserende som kikker inn i de belyste hagene inntar betrakterposisjonen.

Jul og globalisering

Det nye preget på julebelysningen som kommer for fullt disse årene er på mange måter av amerikansk påvirkning. Inspirasjonen til den nye fargete trenden kommer fra amerikanske filmer, internett og gjennom de juleartiklene som blir produsert i Asia. Den tradisjonelle julen utfordres av globaliseringen.

Juleestetikkens logikk

Et annet resultat av undersøkelsen var at vi ble meget oppmerksom på julens

estetiske logikk. Vi mener atjulens estetikk kan sies å være en form for sjanger, som er på mote i et bestemt tidsrom omkring jul og ellers forbudt resten av året. Julens estetikk er dessuten kjennetegnet ved å ha sine spesielle farger: rød, grønn, hvit, sølv og gull. Juleestetikken har også sin egen tid og sted som er ”gamle dager” og ”ute på landet”.

Glorete lyskunstnere - nærmiljøets innovatører

Det vi muligvis ser med endringene på julebelysningsområdet, er en forflyttelse av smaksdiskursen. Flere aktører kommer på banen og utfordrer den etablerte ”gode smaken”, som inntil videre har bestått i hvit og klassisk inspirert julebelysning. Vi ser også en forflytting når det gjelder den arena hvor smaksdiskurser foregår, nemlig fra kunstens, designens og arkitekturens arena til folks ellers så private hus og hager. De glorete lyskunstnere i vår undersøkelse kommenterer og utfordrer bevist etablerte sannheter når det gjelder julens estetikk. De ønsker å forarge, rokke ved det etablerte og med ironiske virkemidler iscenesette deres egen posisjon i smakshierarkiet.

Utstilling ”Det lyser mye i stille grender”

I 2006 åpnet Akershusmuseet avd. Strømmen en temporær utstilling ”Det lyser mye i stille grender”. Museets utstillingslokaler var omdannet til en black box. Her kunne man betrakter store gjennomskinnelige fotografier av julebelysning montert på lysbokser. Utstillingen ga et stemnings- og kraftfullt inntrykk av forskjellige lyskunstneres kreativitet og pynteglede

Presse:

Julebelysningsprosjektet ble omtalt i: Norgesglasset NRK-radio, Romerikes Blad, Budstikka, Strømmen Vel, Skedsmo Nytt og Norsk Ukeblad.

Publisert:

Foto/Øivind Möller Bakken/Akershus Fylkesmuseum. Tekst: Lars Keilhau: ”O`hjul med din glede. Fotoreportasjen. A-Magasinet, 8. desember 2006.

Foto/Øivind Möller Bakken/Akershus Fylkesmuseum. Tekst: Rikke Åserud: ”Det lyser i stille grender”. Hus&Bolig. Nr.6/07.

Kirsten Linde: Illuminasjoner og julebelysning. Utendørs temporær lysutsmykning. Fortidsminneforeningen. Årbok 2007. s. 147-153.

Kirsten Linde: Julebelysning, en ny trend til diskusjon. Akershus Imellom. Nr. 4/05.

Kirsten Linde: Julebelsyning – tradisjon i forandring. Akershus Imellom. Nr. 4/06.

Ingrid Vatne og Kirsten Linde: Hus og hage pyntes til jul. Året i bilder 2006. N.W.Damm og Søn 2006, s.392-397.

Ingrid Vatne og Kirsten Linde: ”Det lyser mye i stille grender” i Tidsskrift for kulturforskning. Novus forlag 2007, s.45-50.

Ingrid Vatne og Kirsten Linde: ”Du grønne glitrende reinsdyr på taket” Akershusmuseet 2007

Julebelysningsprosjektet: Utendøres julebelysning som visuell kommunikasjon. Akershusmuseet startet i 2005 et samtidsdokumentsjonsprosjekt for å undersøke bakgrunnen for de endringene vi ser i måten folk flest pynter med utendørs julebelysning før jul

Collapse text