Daguerreotypier

Da daguerreotypiet ble oppfunnet av Louis Daguerre (1787-1851) i 1839, var dette den første anvendelige fotografiske prosess. Daguerreotypiet besto av en forsølvet kobberplate, som etter å ha blitt eksponert, ble framkalt i kvikksølvdamp. Det ferdige daguerreotypiet ble deretter hermetisk innelukket mellom glass og bakplate for å hindre oksydasjon. I starten var eksponeringstiden på hele 20 minutter, og lite egnet til portretter, men da man kom ut på 1840-tallet var det mulig å eksponere på under to minutter. Folk måtte sitte helt stille ved hjelp av et stativ i nakken og ikke blunke. Derfor ser disse tidlige fotografiene ofte veldig stive og alvorlige ut, men selvfølgelig var det også en høytidelig hendelse å gå til fotografen. Det var fortsatt bare de best bemidlede som hadde råd til å la seg «daguerreotypere», selv om prisen sank betydelig i denne perioden.

Collapse text