Eiendommene eies av Den norske stat og forvaltes av Statsbygg. Rørosmuseet leier eiendommene og har etter avtale fra 2018 ansvar for drift, vedlikehold og istandsetting.
Malmplassen og smeltehytta var i over tre hundre år sentrum i Røros bergstad. I hele smeltehyttas driftsperiode fra 1646 til 1953 var malmplassen preget av stor aktivitet. Hit kom ...
Malmplassen og smeltehytta var i over tre hundre år sentrum i Røros bergstad. I hele smeltehyttas driftsperiode fra 1646 til 1953 var malmplassen preget av stor aktivitet. Hit kom hyttearbeidere og malmkjørere, kull- og vedkjørere. Plassen var en stor lagerplass for malm, kvarts, leire og andre materialer. Fram til 1920-åra ble også koppermalm røstet her før smeltinga i smeltehytta.
Malmplassen er ennå en sentral plass på Røros. Med forankring i plassens historiske betydning, blir den i dag brukt som samlingssted. Malmplassen ble i år 2000 utpekt til Røros kommunes tusenårssted.
Malmplassen og smeltehytta var i over tre hundre år sentrum i Røros bergstad. Plasseringa av smeltehytta hadde sin bakgrunn i vasskrafta fra Hitterelva. Vassrenner førte vatnet til ...
Malmplassen og smeltehytta var i over tre hundre år sentrum i Røros bergstad. Plasseringa av smeltehytta hadde sin bakgrunn i vasskrafta fra Hitterelva. Vassrenner førte vatnet til vasshjula som drev de ulike installasjonene i smeltehytta, f.eks. blåsebelgene til smelteovnene.
I 1836 ble det gjort en del endringer i smeltehytta. Den øvre
delen ble revet og bygd opp igjen en del lengre, bedre tilpasset høgovnsdrift. I nordenden ble det bygd hjul- og maskinhus. Hjulgrava er bygd for et vasshjul til drift av kassebelger som skaffet luft til skjærstensovnene. Ved innføring av kassebelger slapp man å ha belger rett bak smelteovnene, lufta ble nå blåst i lange rør til smelteovnene.
Smelthytta omfatter ruinene etter den gamle smeltehytta fra 1888 og det nye museumsbygget fra 1988. Den gamle smeltehytta brant først i 1953 og deretter i 1975. I 1988 ble det satt ...
Smelthytta omfatter ruinene etter den gamle smeltehytta fra 1888 og det nye museumsbygget fra 1988. Den gamle smeltehytta brant først i 1953 og deretter i 1975. I 1988 ble det satt opp et nybygg, som fungerer både som et vernebygg over de gamle ruinene og som formidlings- og administrasjonsarealer for Rørosmuseet Smelthytta.
Stangvekta på Malmplassen ble brukt til å veie malmassene som kom fra gruvene. Denne stangvekta har vært i bruk ved Kongens gruve, men ble flyttet til Malmplassen på 1960-tallet.
Malmplassen og smeltehytta var i over tre hundre år sentrum i Røros bergstad. I hele smeltehyttas driftsperiode fra 1646 til 1953 var malmplassen preget av stor aktivitet. Hit kom ...
Malmplassen og smeltehytta var i over tre hundre år sentrum i Røros bergstad. I hele smeltehyttas driftsperiode fra 1646 til 1953 var malmplassen preget av stor aktivitet. Hit kom hyttearbeidere og malmkjørere, kull- og vedkjørere.
På hver sin side av Malmplassen ligger Smelthytta og Hyttstuggu. Hyttstuggu var tidligere administrasjonsbygg for kobberverket. Foran Hyttstuggu ble det bygd en støttemur med trapp fra plassen og opp til bygget. Muren ble brukt til tipping av malm og andre materialer.
Heismaskinhuset ble oppført i bindingsverk med stående kledning først på 1900 tallet som maskinhus for heis i Gammelsjakta. Maskineriet med motor og vinsj står intakt inne i bygget ...
Heismaskinhuset ble oppført i bindingsverk med stående kledning først på 1900 tallet som maskinhus for heis i Gammelsjakta. Maskineriet med motor og vinsj står intakt inne i bygget. På vestre vegg er det påbygd en utedo.
Faringen er utført i bindingsverk, og med to innganger. På bakkenivå en inngang til sommerbruk og hevet opp fra bakken med tilhørende trapp en inngang beregnet til vinterbruk. Fari ...
Faringen er utført i bindingsverk, og med to innganger. På bakkenivå en inngang til sommerbruk og hevet opp fra bakken med tilhørende trapp en inngang beregnet til vinterbruk. Faringen er den opprinnelige nedgangen til gruva og er en sentral del av Olavsgruva og et viktig element i formidlingen av gruvehistorien.
Hyttklokka på Malmplassen fungerte som skiftklokke for arbeiderne i smeltehytta. Arbeidet her pågikk kontinuerlig hele uka gjennom. Hytteovnene kunne ikke slukkes hver dag, og smel ...
Hyttklokka på Malmplassen fungerte som skiftklokke for arbeiderne i smeltehytta. Arbeidet her pågikk kontinuerlig hele uka gjennom. Hytteovnene kunne ikke slukkes hver dag, og smeltere og hytteknekter måtte arbeide på skift. Det ble ringt med Hyttklokka når et skift var over og når et nytt begynte.
Hyttklokka som står her i dag ble oppført på 1890-tallet. På historiske fotografier kan man se at til klokketårnet var langt høyere før 1890.
Steinbua er en av de nyere bygningene i Kurantgården, bygget som lagerskur engang mellom 1900 og 1950, og består av to bordvegger mellom Belgmakerstuggu og kontorbygningen. Taket e ...
Steinbua er en av de nyere bygningene i Kurantgården, bygget som lagerskur engang mellom 1900 og 1950, og består av to bordvegger mellom Belgmakerstuggu og kontorbygningen. Taket er et pulttak tekket med papp. En to-fløyet port danner nedre del av veggen mot gårdsplassen i Kurantgården. Over taket er det ei gangbru mellom de to bygningene.
Stykkmalmen ble malt til små partikler i store kulemøller før den gikk videre til flotasjonshallen. Her ble malmen blandet med vann og kjemikalier i et røreverk og pumpet over i fl ...
Stykkmalmen ble malt til små partikler i store kulemøller før den gikk videre til flotasjonshallen. Her ble malmen blandet med vann og kjemikalier i et røreverk og pumpet over i flotasjonscellene. Ved hjelp av luftbobler fikk en skilt de kobberholdige kiskornene fra gårberg og magnetkis.
Over flotasjonshallen er et loft hvor bl.a. kobberkonsentratet ble tørket før videre transport til Røros.
Kølplanken er et inngjerdet driftsområde med bygninger og rester etter anlegg ved Røros Kobberverk. Området tjente som lagerplass for kull, ved og bygningsmaterialer. Trekull til d ...
Kølplanken er et inngjerdet driftsområde med bygninger og rester etter anlegg ved Røros Kobberverk. Området tjente som lagerplass for kull, ved og bygningsmaterialer. Trekull til de ulike prosessene ved smeltehytta ble lagret i Kølhuset innenfor planken. Planken hadde låsbare porter for å hindre tyveri av brensel.
Knust malm ble ført til møllesiloene på et sikteband og videre på et transportband. Siktebanda målte størrelsen på godset, og for store stykker gikk tilbake til en konknuser. Etter ...
Knust malm ble ført til møllesiloene på et sikteband og videre på et transportband. Siktebanda målte størrelsen på godset, og for store stykker gikk tilbake til en konknuser. Etter knusing gikk malmen på nytt ut på siktebandet.
