De egyptiske gjenstandene i Kulturhistorisk museums samling har kommet til museet som gaver. De fleste ble gitt på 1800-tallet da mange europeiske museer bygde opp store egyptiske samlinger. Den siste egyptiske gjenstanden kom i 1962. Mumien Dismutenibtes kom fra Teben. Den norsk-svenske generalkonsulen i Alexandria, Giovanni Anastasia, ga mumien til det Kongelige Frederiks Universitet i 1838. Mumien som kalles «Nofret» kom fra Akhim. Den tyske egyptologen Heinrich Karl Brugsch overrakte mumien til kong Oscar II, som ga den videre til Universitetets Etnografiske Samling. Museets største samling fra Egypt stammer fra et massefunn i Deir el-Bahir i 1891. Mer enn 150 prestemumier var gjemt unna, og da de ble oppdaget var det umulig for det egyptiske museet i Kairo å forvalte et så stort funn. Derfor ble gjenstandene fordelt mellom flere europeiske land som gaver fra Khediv Abbas II av Egypt. Slik kom to gule mumiekister fra Egypts 21. dynasti til Norge.

De fleste gjenstandene i Antikksamlingen dateres til perioden 500 f.Kr.–500 e.Kr., den greske og romerske antikken, men ulike kulturer fra middelhavsområdet fra omkring 3000 f.Kr. til 1000 e.Kr. er representert. Antikksamlingen er med sine omkring to tusen gjenstander en rik kilde til kulturhistorisk kunnskap fra middelhavsområdet i et tidsrom som spenner over omtrent fire tusen år. Fra bronsealderen i Mesopotamia og Egeerhavet, det gamle Hellas og Romerriket med dets fjerne provinser til den tidlige middalder, har artefakter av forskjellige materialer og med ulike historier funnet veien til Kulturhistorisk museum. Det meste kom til Oslo på slutten av 1800 og begynnelsen av 1900-tallet. Ved oppløsningen av unionen Sverige-Norge, tildelte kong Oscar II Historisk museum mange gjenstander, blant annet flere vaser fra Athen som kongen hadde fått i gave fra den berømte arkeologen Heinrich Scliemann (1822-1890).

Ustinovsamlingen

Hoveddelen av Antikksamlingen ble bygget opp av baron Plato von Ustinov (1840-1919). Han var spesielt opptatt av innskrifter, men samlet også andre arkeologiske gjenstander. Det meste fra tiden da Judea var en romersk provins, og består av glass- og keramikkgjenstander, men inkluderer også marmorskulpturer. En gruppe gravrelieffer med portrettbyster fra Palmyra i dagens Syria er noen av Antikksamlingens mest iøynefallende kunstverk.
UNESCOs konvensjon av 1970 regulerer handelen med kulturminne. Norge forpliktet seg til å følge konvensjonen i 2007, og norske lover er tilpasset dette. Derfor anskaffer ikke museet lenger nye gjenstander til disse to samlingene.