Løken, Bård (1964 - )

Neverkont, cirka 45 x 55 centimeter (BxH), fra Søgården (gnr.125, bnr.12) i Nordskogbygda i Elverum kommune. Konten er flettet av cirka 4 centimeter brede remser av bjørkenever. Konten har seler (feslinger) av lær som er festet til lærsnorer i kontens rygg. Lokket er øverst i hvert hjørne forsterket med påsydde lærbiter. Lokket har en triangulær form. I yttrekanten av lokkets klaff er det festet ei lærreim som surres rundt (trestikke)ei cirka 15 centimeter lang trestikke (treflis). På trestikka er det skåret inn noen merker som registrator ikke har greid tyde [muligens tallet 2 og bokstaven M]. Feslinger (seler) og de andre reimene (snorene) er festet til trebiter på kontens innside. Øverst på lokket ses res rester ei røket lærreim (snor), som antas å ha vært hempe til oppheng av konten.

Neverkonten er delvis reparert innvending der blant annet en lærsnor som har røket er stiftet fast. Læret i feslinger (seler) er tørt og kan lett ryke.

[Se også fanen "Relaterte objekter" der det er lagt ved referanse til et foto av Hans O. Søgården og et foto av Søgården som Hans O. Søgården eide og hvor konten stammer fra, begge foto fra Glomdalsmuseets samling.]

Collapse text

Krakk, lagd i samarbeid mellom ektefellene Olav og Inga Marie Karlsen på Ådalsbruk og brukt i deres hjem. Seteplata er rektangulær, 67 centimeter lang, 27,2 centimeter bred og 2,4 centimeter tjukk, lagd av to granbord med not og fjær. På undersida av disse, vinkelrett på setebordenes lengderetning, er det påspikret lekter (2,8 X 2,5 centimeter i tverrmål). På yttersidene av disse er beina festet. De er skåret ut av 34 centimeter lange, 25,3 centimeter brede og 2,4 centimeter brede treplater, som også er sammensatt av to bord. Disse beinplatene har halvsirkelformete innsnitt på begge sider og i underkant. De er montert svakt utoverskrånende fra seteplata og nedover, antakelig for å forebygge vipping om man satte seg litt skeivt på setet. Beinas posisjon er stabilisert ved hjelp av en strekkfisk med 5,3 X 2,5 centimeters tverrsnitt som er tappet gjennom midten av beinplatene og låst ved hjelp av trekiler i ytterkant. På oversida er det påspikret buete endestykker med forsenkninger på midten, opptil 6,4 centimeter høye. Alt tre som vil være synlig når krakken står på et golv er innsatt med en mørkebrun beis, men undersida av seteplata er ikke påført fargestoff. Under de fire beina er det pålimt rektangulære gråfargete filtbiter som skulle forebygge at krakken satte merker i golvet.

Oppå seteplata er det et lysegrønt stofftrekk, antakelig av lin. På dette trekket er det brodert et mønster med rosa og lilla blomster, gulkvite blader og stengler som dels er rosa, dels grønne, men med en noe mørkere grønnfarge enn selve stoffet. Under dette fint dekorerte trekket aner vi, fordi trekket er noe slitt i kantene, et underlag av strie, som antakelig skulle gjøre setet noe mjukere og bedre å sitte på. Både underlagsstria og trekket er spikret fast til tresetet.

På undersida av seteplata har Inga Marie Karlsen skrevet med blyant: «Denne har Olav Karlsen spikket med kniv i 1919 og jeg sydde trekket I.K.». Redskapsspor tyder nok på at ektemannen Olav har brukt flere redskaper en kniv, men hun har rett i antydningen av at det er en fin krakk som er lagd med enkle hjelpemidler.

Collapse text

Eske eller skrin, lagd av klar plast, brukt til oppbevaring, av kroker, sluker, materiale til søkker og små sandpapirbiter - materiell det kunne være nyttig å ha under fiske på Mjøsa. Esken er 20,7 centimeter lang, 12,0 centimeter bred og 3,0 centimeter høy, men har også et påhengslet lokk (21,1 X 12,2 X 0,7 centimeter). Med dette lokket lukket blir høyden 3,3 centimeter. Innvendig er esken avdelt med fem tverrvegger, noe som gir seks snaut 3,3 centimeter brede rom. Det ytterste av er delt i to med en tverrvegg som er parallell med eskens langsider.

Collapse text

Fire papirposer , skal egentlig være fem, i en pappholder med oppheng der posene kan rives ut til bruk en og en. Posene er reklamemateriell fra motorsagprodusenten / salgsbedriften Jo-Bu i Drøbak i samarbeid med den ideelle organisasjonen "Hold Norge Rent". Posen kalles "Naturvernposen" og er produsert av firmaet Naturvernprodukter A/S. Alle poser har Jo-Bus logo påtrykt. Det er firmaet logo fra etter 1979 som er påtrykt posene. På den øverste posen, som har vært mest eksponert for sollys, har den grønne fargen på de stilisrerte grantrærne falmet.
På hver papirpose er en av Jo-Bu-firmaets sagvettregler påtrykt. Disse reglene lanserte firmaet i forbindelse med "Sagvett-kampanjen" i 1981:
Den første posen mangler.
Pose nr 2: JOBU'S Sagvettregel nr. 2: Bruk sagen riktig!
Pose nr. 3: JOBU'S Sagvettregel nr. 3: Vær riktig kledd!
Pose nr. 4: JOBU'S Sagvettregel nr. 4: Ta vare på sagen din!
Pose nr. 5: JOBU'S Sagvettregel nr. 5: Tenk før du sager!

På selve poseholderen ses Kjell Aukrust figur Ludvig, som var maskot for ryddekampanjen Hold Norge Rent. [Etter informasjon på hjemmesiden til Hold Norge Rent per 15.11.2023, ble denne aksjonen egentlig ble avluttet i 1977, men det kan tyde på at Jo-Bu koblet seg til den ideelle organisasjonen med Sagvett-kampanjen i 1981.]

Collapse text

Noenlunde rektangulært kjøkkenhåndkle, antakelig vevd av kvit lin. Stoffet er cirka 57 centimeter bredt, og lengden er 66 centimeter. Håndkledet er kantet i tverrendene, og på baksida, i begge ender er det påsydd 11 og 12,5 centimeter lange og 1,3 centimeter brede bedelbånd for oppheng. Denne tekstilgjenstanden ble avlevert til museet i pent strøket tilstand, brettet to ganger i bredderetningen og en gang i lengderetningen.

Det fortelles i familien Karlsen at Inga kjøpte sammetraset garn fra Oslo seilduksfabrikk billig, og fikk ungene til å hjelpe seg å greie ut og nøste det. Dette garnet brukte hun i vevnader og andre tekstilprodukter.

Collapse text

Noenlunde rektangulært kjøkkenhåndkle, antakelig vevd av lin med en antydning til lys, grågul fargetone. Stoffet er cirka 48 centimeter bredt, og lengden er 70 centimeter. Håndkledet er kantet i tverrendene, og på baksida, i begge ender er det påsydd 10,5 og 11 centimeter lange og 1,3 centimeter brede bedelbånd for oppheng. Denne tekstilgjenstanden ble avlevert til museet i pent strøket tilstand, brettet to ganger i bredderetningen og en gang i lengderetningen.

Det fortelles i familien Karlsen at Inga kjøpte sammetraset garn fra Oslo seilduksfabrikk billig, og fikk ungene til å hjelpe seg å greie ut og nøste det. Dette garnet brukte hun i vevnader og andre tekstilprodukter.

Collapse text

En liten patronveske/patrontaske i skinn (lær) med beltefeste, lokk og reim som festes til veska med en messingspenne. Reima er cirka 11 centimeter lang, 3 centimeter bred og har tre hull for stramming. Spenna er festet til en 3,9 centimer lang og 3,7 centimeter bred lærlapp som er sydd fast til taska. På denne lærlappen er det også en smøystol av lær til å tre reima gjennom. Beltefestet på baksiden av taska består av en tilskåret skinnbit: cirka 4 millimter tykk, 12, 5 centimeter bred og 10,5 centimeter høy. Ut fra lærstykket er det skåret ut et felt slik at det gjenstår to lærstrimler, en på hver side. Disse strimlene er brettet inn mot patronveska og sydd fast. Strimlene fungerer som smøystoler som brukeren kan tre beltet gjennom. På baksiden av lærstykket er det påført merker som tildels er vanskelig å tyde.

Patrontaska er brukt sammen med gevær: SJF.15300.

Collapse text

Veske, sydd av lysebrunt lær. Veska har ei standflate som er om lag 37 centimeter lang og 14 centimeter bred. Høyden er 22,5 centimeter. Bærehankene inngår ikke i dette høydemålet. Sett mot bredsidene er veska noenlunde halvsirkelformet. På den ene langsida er det ei utvendig lomme - cirka 20 X 13 centimeter. Lommna kan lukkes med et lokk, som er utstyrt med en fjærbelastet knapp som skyves inn i et bøylebeslag og låses der. Langs veskas midtakse i lengderetningen er det ei åpningsspalte som kan lukkes og åpnes ved hjelp av et glidelås, muligens av messing. Veska bæres i to lærstropper som er fastklinket øverst på hver sin langside. I den innvendige veskeboten er det plassert ei rektangulær trefiberplate. Nær hjørnene på undersida er det plassert fire messingknapper, som antakelig skulle redusere slitasjen på læret. Langsida med sidelomme er dekorert med mønstere, et tre på hver side av sidelomma og med blad- og blomstermotiver på lokket over sidelomma.

Denne veska ble overlatt til museet sammen med båten SJF.11977. Oppi veska lå det to åregafler, en plasteske med sluker og søkker, samt ei treklubbe, I tillegg lå det en gjenget messingpropp i sidelomma. I hovedrommet fant vi ei klubbe,m to åregafler og en eske som inneholdt sluker og søkker.

Collapse text

Denne tilvekstboren er av samme type, bare litt mindre, enn SJF.06856. For en mer detaljert beskrivelse av borets oppbygging, se den registreringen. Boret ble brukt for aldersbestemmelse og tilvekstberegning, ved at man får ut en borprøve der en kan telle årringene. Det bores inn til margen på treet. Boret er hult og i denne sylinderen festes det en treprøve som tas ut av røret med en metalltein. Ved taksjon ble vanligvis bredden av de 10 siste årringer målt. Dette boret et brukt i tremålingslære.

Selve boret består av tre deler: skaftrør, borrør og en måletein. Borrøret som er 23,3 centimeter langt festes i et kvadratisk hull midt på skaftrøret. Borrøret låses med en metallklaff. Enden av borrøret har en skjærende del bestående av 6 skjær som tilsammen blir cirka 2,2 centimeter langt. Her ses også et hull som er cirka 5 millimeter i diameter. Borprøven som legger seg inne i borrøret stikkes ut med måleteinen. På denne måleteinen som er cirka 23,3 (omtrent like lang som borrøret) centimeter lang. Teinen smalner ut til i en spiss i ene enden. Fra denne spissen og cirka 7,5 centimeter inn på teine er det et parti med rifler som er cirka 7,5 centimeter langt, er det små tagger på hver side. Det er festet en bomullshyssing, cirka 8 centimeterlang, til teinens messingknapp.

Når prøven er tatt ut av trestammen, samles bor og måletein i skaftrøret.

Collapse text

Kuletang av jern for støping av runde kuler til geværskyting. Tanga er 10,5 centimeter lang. Den er sammensatt av to noenlunde like deler – hendler med flate, litt kantete, men nesten halvsirkelformete «hoder» i ytterendene. På ei side av de nevnte hodene er det «halvkuleformete» utsparinger og «halvsylindriske» vulster derfra mot ytterkantene. Disse to komponentene er hengslet sammen ved hjelp av ei klinknagle, slik at de to «halvkulene» og «halvsylindrene» vender mot hverandre og dermed danner et hulrom som har den formen man ønsket at prosjektilet skulle få. Med denne kuletanga kunne man støpe runde kuler med en diameter på cirka 14 millimeter. Dette ble gjort ved å presse hendlene, og dermed de to halvdelene av tangas hodeledd sammen, og tømme oppvarmet, flytende bly opp i den sylindriske åpningen på kanten av støpeformen. Hendlene måtte presses mot hverandre til blyet hadde størknet og prosjektilet dermed hadde fått sin endelige form.

Collapse text

Fil, rundfil, konstruert for kvessing av skovltannkjeder på motorsager. Dette er ei rundfil med 4,8 millimeters diameter. Den «frie» delen av rundfila er 16,2 centimeter lang, men enden av denne stålkomponenten er ført inn i et skaft av oransje plast. Stålfilas lengde er totalt 24,5 centimeter. Filskaftet er påført tallene 30 og 25 som er filingsvinkler brukeren kunne rette seg etter ved skarpfiling av sagkjedene. (Annen påført tekst på fil og skaft er innført under fanen "Påført tekst/merker".)

Fila framstår som tilnærmet ubrukt. Det antas at fil og skaft har vært med i et medfølgende verktøysett til en ny Husqvarna motorsag.

[For mer informasjon om filing av sagkjeder, se skannet litteratur vedlagt under fanen "Referanser til filer".]

Collapse text

Klubbe, som antakelig har vært brukt til å slå ihjel mjøsørret som ble fanget under dreggfiske fra en såkalt «Holland-båt», brukt på Mjøsa. Klubba er lagd av tre. Hodet er i hovedsak sylindrisk, men har dreide, dekorative vulster mot slagflatene i ytterendene. Denne komponenten er 9,1 centimeter høy og har en diameter på 5,5 centimeter. Vinkelrett på dette klubbehodets midtparti er det tappet et skaft, lagd av ei lekt med rektangulært tverrsnitt, 3,3 X 2,3 centimeter. Skaftet er 22,7 centimeter langt. Den bakre skaftenden er bearbeidet med tollekniv. Tapphullet er foret med et tynt stoffstykke, muligens fra et lommetørkle. De delene av skaftet somn ikke er bearbeidet med kniv og klubbehodet har rester av grønn maling.

Collapse text

Sagtann, skjæretann (skjærelenke), skovltann, til motorsagkjede i forstørret versjon. Denne forstørrede skjærelenken er brukt for vise hvordan ei skoveltann i et ordinært motorsagkjede er bygd opp. Skovltanna (skoveltanna) har den egenskapen at den utfører mange operasjoner: hver tann "tar" ut en bit på siden og i bunnen av sagskåret og fører flisa ut av sagskåret. Tannas hovedkomponenter: på undersiden ses fremre og bakre bæreflate med en bue i midten, deretter to naglehull, så kommer filerommet, deretter ses rytteren lengst fram, så kommer skovelen og til sist toppflata. (Den nevnte rytteren som sitter lengst fram på skjærelenken har for øvrig til oppgave å gi sagkjedet riktig skjæredybde og en stabil gange gjennom veden.)

På et ordinært sagkjede til en motorsag er skjæretanna cirka 1,5-2,0 centimeter lang, mens denne "undervisningstanna" er cirka 20 centimeter lang. Den er sannsynløigvis cirka 10 ganger så stor som en vanlig skjæretann til på et motorsagkjede.

[For mer informasjon om filing av sagkjeder, se skannet litteratur vedlagt under fanen "Referanser til filer".]

Collapse text

Målebånd som er brukt til tømmermåling, lengdemåling av ferdighugd tømmer. Målebåndet av stål ligger sammenrullet inne i et lærfutteral. Den tilnærmet nøkkhullsformete sveiva av metall, er hengslet og felles ut fra målbåndet når den brukes. Sveiva kan felles ut ved å trykke på en knapp å målebåndets ene side ved at en liten metallknast settes i bevegelse og støter mot sveiva når en trykker på knappen. På undersiden har sveiva en knapp som gir brukeren grep når båndet sveies inn. På sveiva er målenenheten 10 m påstemplet. Det antas derfor at båndet er 10 meter langt. På båndet er det tallmarkeringer for hver centimeter opp til 10 centimeter. Deretter er det tallmarkering for hver tiende centimeter og tverrstrek for hver centimeter. På begynnelsen av båndet er det også innskrevet: "Meter 5 kg 20 grader nichtrostend".
I enden av båndet er det fastklinket en metallhempe.

Collapse text

Liten notisblokk omgitt av et hylster som tilsynelatende er lagd av svartfarget lær. Blokken er 9,4 centimeter høy og 5,4 cebntimeter bred. Den består av en liten bunke linjerte ark med pappdeksel over og under. Overdekselet er merket "Notisblokk Emo. nr. 7175 - 50 bl." I tillegg har den et rødfarget stempel: "CARL OLSEN PAPIRH.". Pappskivene og papiret er bundet ihop ved hjelp av to stifter i den øvre enden, der arkene er perforerte på tvers, slik at det er enkelt å rive løs ark for ark. Papparkene ytterst kan stikkes inn i lømmer i det grønne fôret på innsida av det svarte lærhylsteret. Læret og fôret er sammenføyd ved hjelp av maskinsømmer langs ytterkantene. Det svarte læret er påført et guulfarget stempel med firmanavnet "SANDVIK", ei strektegning av en fisk som er delvis omsluttet av en fiskekrok og noe som kan se ut som en korsformet orden (medalje).

Collapse text

Sleiv fra kjøkkenet i skogvokterboligen fra Galten i Engerdal, som ble flyttet tilk Norsk Skogbruksmuseum i Elverum i 1966-1967. Dette er ingen masseprodusert gjenstand, men et husflidsprodukt. Sleiva ser ut til å være lagd av bjørkevirke. Den er 30,7 centimeter lang. Bladet er om lag 9,4 centimeter langt og 6,2 centimeter bredt. Ovenfor bladet er den fremre delen av skaftet konkav, og på det smaleste bare 1,1 centimeter bredt. Den øvre delen av skaftet er bredere - opptil 3,8 centimeter - og har en mer konveks form. På oversida av denne skaftdelen er det skåret ei ramme av linjer, som i hovedsak er trukket parallelt med ytterkantene. Inne i denne ramma er det skåret tre bokstaver fra det eldre germanske runealfabetet, tegn som sannsynligvis skal leses som mannsnavnet «TOR». På undersida av den samme skaftdelen er det skåret et symbol som ikke likner på noen av runene i det nevnte alfabetet. Dette tegnet ser snarere ut som en sammenstilling av bokstavene «FA» eller muligens «TA». Dette kan ha vært initialene til den som skar sleiva. I den ytre enden av sleiva er det en litt kantete «knopp». Sleiva er presist utformet, symmetrisk om lengdeaksen og har, bortsett fra de nevnte utskjæringene, glattpussete overflater.

Collapse text

Filmal, kombinasjonsmal: Malen brukes til filing, kvessing, av skjæretennene på sagkjeder til motorsager og for korrigering av rytterens høyde. Filmalen hjelper brukeren med å finne den rette filevinkelen på skjæretennene og gir rytteren riktig høyde. Det er viktig at vinkelen på skjæretennene (skjærelenkene) ikke varier, men er så konstant som mulig for hele sagkjedet. De vanligste filevinklene er 30 eller 35 grader. Rytteren som sitter lengst fram på skjærelenken har til oppgave å gi sagkjedet riktig skjæredybde og en stabil gange gjennom veden. Rytteren skal stå lavere enn skjæretannas egg. Denne filmalen er utformet i et U- formet stykke metall som er 12,5 centimeter langt, 1 centimeter bredt og 1,2 centimeter høyt. Spalten, mellom U-ens "vegger" er 8 millimeter bred. I ene enden er metallstykket utformet til trekant som angir filingsvinkel for skjæretennene og i den andre er det et innhakk for kontroll av rytterens høyde. Rytteren files ned til den er i nåvå med malen. Denne avstanden reguleres med bruk av en malen ved å legge filmalen. Skjæretanna skarpfiles med rundfil, mens rytterens høyde justeres med flatfil.

[For mer informasjon om filing av sagkjeder, se skannet litteratur vedlagt under fanen "Referanser til filer".]

Collapse text

Registreringen av SJF.15276 er kopiert fra SJF.08648:
Lysestake eller såkalt «ljosvar», antatt laget i furu med klaff av bjørk. Betegnelsen ljosvar henspiller på at dette ikke bare var en lysestake, men også et etui for oppbevaring av lys. Tidligere eier har i registeret til gardsmuseet sitt skrevet følgende om denne gjenstanden, nr. 37: «Lysestake til, bruk i ferdesreiser.» Gjenstanden er 21,3 centimeter lang , 5,2 centimeter bred i den ene enden og 3,8 centimeter i den andre. Den er sammensatt av tre hovedkomponenter, en beholder, et lokk og en klaff. I beholderen er det uthulet et rom som er 14,4 centimeter langt, 3,3 centimeter bredt i den nedre enden og 3,1 centimeter bredt i den øvre. Dybden er om lag 2,9 centimeter på midten. I dette rommet var det altså mulig å oppbevare talglys under et lokk som er dreibart rundt en treplugg i den nedre enden. Lokket har også en dreibar klaff som strekker seg omtrent til midten av lokket hvor det er gjennombrutt et hull. Lokkets er skåret til en trekantform i den øvre enden, og skyves mot en tilsvarende utskjæring øverst på ljosvaret. I den øvre enden av ljosvaret er det boret et hull, der det gikk an å plassere et lys når ljosvaret sto på høykant. Veden rundt dette hullets overkant er noe forkullet, og dette tyder vel på at minst ett slikt lys har fått brenne helt ned, og dermed vært nær ved å forårsake brann. På ljosvarets en side er initialene «P.T.B.» skåret inn.

Collapse text

Kuletang av jern for støping av runde kuler til geværskyting. Tanga er 13,1 centimeter lang. Den er sammensatt av to noenlunde like deler – hendler med flate, runde «hoder» i ytterendene. På ei side av de nevnte hodene er det «halvkuleformete» utsparinger og «halvsylindriske» vulster derfra mot ytterkantene. Disse to komponentene er hengslet sammen ved hjelp av ei klinknagle, slik at de to «halvkulene» og «halvsylindrene» vender mot hverandre og dermed danner et hulrom som har den formen man ønsket at prosjektilet skulle få. Med denne kuletanga kunne man støpe runde kuler med en diameter på cirka 12-13 millimeter. Dette ble gjort ved å presse hendlene, og dermed de to halvdelene av tangas hodeledd sammen, og tømme oppvarmet, flytende bly opp i den sylindriske åpningen på kanten av støpeformen. Hendlene måtte presses mot hverandre til blyet hadde størknet og prosjektilet dermed hadde fått sin endelige form.

Collapse text