Bygningssamlingen i friluftsmuseet på Hadeland Folkemuseum

Stabburet, som er fra 1800-tallet, er et typisk "storgardsstabbur" for Hadeland. Det er laftet i to etasjer og har teglsteinstak. Fra en åpen sval fører to dører inn til hvert sitt rom i 1.etasje. I nyere tid er denne svalen ofte blitt bygget inn på gardene på Hadeland. I svalen står en håndkvern til å male salt på og en slipestein.

Gulvet i 1. etasje består av runde stokker. Både stabbene som huset står på og gulvet i 1. etasje skal hindre mus å komme inn samtidig som det er luftsirkulasjon for at spekematen skulle bli bra. I tillegg til spekemat ble korn, mjøl, flatbrød, flesk og pølser oppbevart her. En innvendig trapp fører opp til en åpen 2.etasje.

Collapse text

Molstadkvernbygingen er et såkalt cellehus. Dette er den første typen laftet bygning hvor man klarte å bygge i to etasjer og med innvendig peis. Hvert rom har inngang fra svalen og en må ut i svalen for å komme fra rom til rom. Grunnplanet kan ligne den Akershusiske type, og man mener disse ofte har vært utgangspunkt for utbygging. På fasaden er det en svalgang med trapp opp til 2. etasje. Svalgangen i andre etasje er innebygd og har bare en smal glugge som slipper inn lys. I loftsetasjen er det to rom, begge med inngang fra svalgangen. I 1. etasje går en inn via svalgangen og kommer inn i en stue med jernovn og bred åpning inn til et kjøkken. I kjøkkenet er det peis og rommet har blitt brukt til kombinert kjøkken og soverom. Åpningen mellom stua og kjøkkenet har vært lukket og det har vært egen dør inn til kjøkkenet fra svalen.

Collapse text

Bygningen er fra Ulven i Nordre Oppdalen og var bebodd inntil den ble flyttet til museet i 1924. Huset er laftet i to etasjer, panelt og har teglsteinstak. Antagelig er huset fra 1700-tallet. I første etasje er det to rom, begge med peis og egen utgangsdør. Trappa til 2. etasje går opp i den lukkede svalgangen. I andre etasje er det tre rom som ble benyttet til soverom og oppbevaringsplass.

Det minste rommet i første etasje ble i perioder leid ut. Her vises sølvsmedverkstedet etter Lars Nielsen Knotterud (1823-1906). Lars N. Knotterud fikk bevilling til å drive som sølvsmed fra 1847. Faren, Nils Larsen (1780-1860), var også sølvsmed og Lars fikk sin opplæring av han. Lars N. Knotterud hadde sølvsmedverkstedet sitt, benken og verktøyet, på kjøkkenet i Knotterud i over 40 år og drev garden samtidig som han var sølvsmed. Knotterud lagde i hovedsak skjeer, men også ting på bestilling. I tillegg til sølvsmedarbeid lagde Knotterud selepinner og pipemunnstykker av elghorn, barberkniver og enkelte legeinstrumenter.

Collapse text

Treroms-stue i laft. Med enkeltkrommet takstein, tidligere torvtak. På gråsteinsmur. På inngangsida går loftet noe lenger ut enn i etasjen under (en-stokks veggsprang). Panelert fremside.

Collapse text

Fargeriet er fra Prestkvern i Mjønvald i Brandbu er delvis laftet og delvis et reisverkshus med stående panel. Hoveddelen er reisverk med utvendig panel. Sidedelen i laft. Fuget gråsteinsmur. Det er teglstein på taket og bygningen har to rom, et til beredning og farging og et til tørking. En ovn, tre fargeovner og to piper.

Collapse text

Laftet, på stabber med teglstenstak. Halvkløyvinger i alle gulv. Luke nede på vegg bak til å skyve ut møkk gjennom. Løse gulvplanker som lett kan skiftes ut. Flyttet for å skape "Hadelandstunet". Antatt fra 1700/1800tallet.

Collapse text

Dette huset er livørsbygning på Hadelandstunet. Det er ei laftet enetasjes stue
med torvtak som ble satt opp på museet i 1924. Bygningen har treromsplan med
gang og kove i tillegg til selve stua med peis. I koven er det trapp opp til et loft
som ble brukt som lagringsplass.
Huset stod opprinnelig på Vøyen i Gran, men var flyttet til Morstadhagen/Morstadbråten
før det kom til museet.

Collapse text

Telthuset fra Granavollen er laftet i to etasjer og har teglsteinstak. Telthuset ligner utseendemessig mye på et stabbur. Det er et åpent rom i hver etasje og innvendig trapp. Telthuset var et militært depot sentralt i bygda.

Collapse text