History
-
Rundt 1835 begynte man å bruke kompakte gummihjul på finere vogner (Olsen, 2001). Dette kan støtte opp om dateringen på denne vognen med jernskoning som er datert til ca. 1840.
Men det var også sagt at man skulle kunne høre den avdødes stand på vei til graven (Fett, 2016). Jernskoningen på vognen kan dermed også være senere.
I siste del av 1800-tallet ble det vanlig at vognmenn i byene skaffet seg likvogner som var spesiallaget for transport av de døde til begravelser. De kunne da hyres inn til dette formålet. Vognene hadde alltid fire hjul og hesten skulle helst være svart. Hesten kunne også bære skaberakk (Olsen, 2001).
Likvognen ble ved frakt fra Gamle Bergen museum til Hordamuseet heist opp på et lasteplan. Da la man merke til at det er dårlig balanse på vognen ved at overbygget (fatingen) er for høyt og tungt for understellet. Det er indikasjoner på at vognen opprinnelig har blitt brukt til andre formål, men at den har blitt ombygd til likvogn på et senere tidspunkt. Siden det ble vanlig for vognmenn å eie en likvogn i byene kan dette indikere at selve vognen er fra 1840-tallet, men at den da ble brukt som likvogn senere på 1800-tallet.
VOGNMENN i BERGEN
Fra midten av 1800-tallet utviklet byen seg. Folketallet økte. Bybrannen i 1855 førte til byreguleringer som ombygginger og utvidelser av gatenett. Industrialiseringen kom til byen og turistnæringen økte. Emigrasjon til Amerika økte også og Bergen var utskipingshavn. Alle disse endringene førte til et stadig økende og yrende byliv. Trafikkvolumet økte følgelig kraftig og vognmenn ble nødvendige og vokste frem som en egen yrkesgruppe.
Folketellingen fra 1865 viser 21 vognmenn i Bergen mens man allerede i 1875 har 50. Både ansatte kusker og eiere av vognbedrifter hadde denne yrkestittelen. Rundt år 1900 kom toppen med rundt 3-4 ansatte per bedrift med opp mot 90 registrerte vognmenn i byen. Det fantes også en egen forening — Bergen Vognmannsforening. Bruken av vogner begynte å gå nedover fra rundt 1910 og spesielt fra 1920-tallet da bilene ble bedre og mer og mer brukt (Fett, 2016).
Produksjon: 1840 (Artikkel i BT, 1956. )
Eierskap: 1956
Classification
-
- Død (Outline)OU 760
- Begravelse (Outline)OU 764
References
-
- Litteraturreferanse"Elsesro skal få en gammel vognmannsforretning". Bergens Tidende 10.01.1956. Ukjent journalist.
- NettadresseMeanderbord. Fra Wikipedia.no
- LitteraturreferanseOlsen, Svein Magne. 2001. Hestekjøretøy - Med hjul og meier på norske veier. Landbruksforlaget. Engelsk tittel: Horse-drawn-Carriages.
- NettadresseSkaberakk Fra Store Norske Leksikon
- LitteraturreferanseFett, Trygve. 2016. «Vognmenn i Bergen - en skisse til en næringshistorie» i Gamle Bergen Årbok 2016. Bergen.
- NettadresseFating. Fra Store Norske Leksikon (snl.no).
- NettadresseVOGNENE. Begravelsesvogner på flyttefot - del 1. YouTube-video fra Bymuseet i Bergen.
- NettadresseDØRSTOKKMILEN. Begravelsesvogner på flyttefot del 2. YouTube-video fra Bymuseet i Bergen.
- NettadresseSISTE REIS. Begravelsesvogner på flyttefot del 3. YouTube-video fra Bymuseet i Bergen.
- NettadresseNYTT LIV. Begravelsesvogner på flyttefot del 4 YouTube-video fra Bymuseet i Bergen.
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- IdentifierGB20762
- Alternative nameVogn 3 - Annet (Arbeidsnummer for flytting 2021)
- Part of collectionGamle Bergen Museum
- Owner of collectionHordaland
- InstitutionGamle Bergen Museum
- Date publishedNovember 23, 2023
- Date updatedNovember 27, 2023
- DIMU-CODE0210214005354
- UUIDc3afa751-96f9-47f6-9462-3fd47fe94125
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».