History
-
Rundt 1835 begynte man å bruke kompakte gummihjul på finere vogner (Olsen, 2001). Dette kan indikere at vognen med sin jernskoning er fra første halvdel av 1800-tallet, men dette er usikkert.
Landauer-vogner ble ofte brukt til å frakte herskapsfolk på sine ærend. Første gang en landauer-vogn ble brukt i Norge var ved kong Carl Johans besøk i Kristiania i 1922. Landauer-vogner var egentlig ikke spesielt utbredt i Norge, men noen vognmenn i byene skaffet seg dem og brukte dem til herskapskjøring (Olsen, 2001).
Landauer-vogner ble kjørt med to eller flere hester spent for. Ved kong Carl Johans besøk i 1922, var det åtte hester spent foran hans vogn (Olsen, 2001). Gamle Bergen museums vogn er avbildet i Bergens Tidende i 1956 på vei til museet med kun én hest spent for. Den kan blitt brukt med tospann (eller mer) tidligere.
VOGNMENN i BERGEN
Fra midten av 1800-tallet utviklet byen seg. Folketallet økte. Bybrannen i 1855 førte til byreguleringer som ombygginger og utvidelser av gatenett. Industrialiseringen kom til byen og turistnæringen økte. Emigrasjon til Amerika økte også og Bergen var utskipingshavn. Alle disse endringene førte til et stadig økende og yrende byliv. Trafikkvolumet økte følgelig kraftig og vognmenn ble nødvendige og vokste frem som en egen yrkesgruppe.
Folketellingen fra 1865 viser 21 vognmenn i Bergen mens man allerede i 1875 har 50. Både ansatte kusker og eiere av vognbedrifter hadde denne yrkestittelen. Rundt år 1900 kom toppen med rundt 3-4 ansatte per bedrift med opp mot 90 registrerte vognmenn i byen. Det fantes også en egen forening — Bergen Vognmannsforening. Bruken av vogner begynte å gå nedover fra rundt 1910 og spesielt fra 1920-tallet da bilene ble bedre og mer og mer brukt.
Landaueren var ansett som en staselig vogn i Bergen, en vogn bare de bemidlete hadde råd til å hyre. Etter eldre foto fra Bergen å dømme, har nok landaueren vært en luksusvogn og en hovedvogn for en del av vognmennene som spesialiserte seg på de mer bemidlete kundene.
Passasjertransport med hestevogn hadde bare ni bedrifter igjen i 1927 og ser ut til å ha dødd ut i løpet av 1930-tallet. Fenomenet fikk et kort oppsving under andre verdenskrig på grunn av mangel på drivstoff (Fett, 2016).
Produksjon: 1825 - 1850
Usikkert (1800-tallet er uansett ansett som sikkert).Eierskap: 1956
Classification
References
-
- LitteraturreferanseOlsen, Svein Magne. 2001. Hestekjøretøy - Med hjul og meier på norske veier. Landbruksforlaget. Engelsk tittel: Horse-drawn-Carriages.
- Litteraturreferanse"Elsesro skal få en gammel vognmannsforretning". Bergens Tidende 10.01.1956. Ukjent jounalist.
- LitteraturreferanseFett, Trygve. 2016. «Vognmenn i Bergen - en skisse til en næringshistorie» i Gamle Bergen Årbok 2016. Bergen.
- LitteraturreferanseFating. Fra Store Norske Leksikon (snl.no).
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- IdentifierGB21763
- Alternative nameVogn 1 - Annet (Arbeidsnummer for flytting 2021)
- Part of collectionGamle Bergen Museum
- Owner of collectionHordaland
- InstitutionGamle Bergen Museum
- Date publishedNovember 23, 2023
- Date updatedNovember 24, 2023
- DIMU-CODE0210214005355
- UUIDe458d123-2f4f-4163-9734-a6a1fa804876
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».